De aler fleste av oss har fått med seg at det er billig i Polen og at det ikke er uten grunn at det i en årrekke har vært populært for polske arbeidstakere å komme til Norge for å jobbe på grunn av et vesentlig høyere lønnsnivå. Men hvor billig er det egentlig i polen og er det noen spesielle ting som utpeker seg i positiv eller negativ forstand?
Et godt utgangspunkt er at alt er billig i Polen, men på importerte varer er prisforskjellen mindre enn på tjenester og varer som er produsert i Polen. En tommelfingerregel er at prisnivået i Polen ligger på mellom halvparten og en tredjedel av prisnivået i Norge, men det finnes selvfølgelig unntak i begge ender. Som nevnt er prisforskjellen på importerte merkevarer mindre mens prisforskjellen på høyt prisede varer i Norge slik som tobakk og alkohol er enda større.
Når du reiser på ferie til et man så er det gjerne tre vesentlige utgifter som alltid går igjen. Dette transport, overnatting og restaurantbesøk. Alle disse tre tingene er svært billig i forhold til i Norge og du kan regne med at prisforskjellen er minst en tredjedel av det prisene ligger på i Norge. Et unntak er imidlertid hotellpriser i høysesongen (sommerferien), da er forskjellen gjerne kun halvparten av prisene i Norge i samme sesong.
Det er ikke store forskjeller på prisene i Polen avhengig av destinasjon. Men som ellers i verden så er lokasjon viktig. Sentralt i store byer vil prisene alltid være noe høyere enn ellers i byen landet. Veldig ofte trenger man imidlertid ikke å gå lenger bort enn noen hundre meter i en sidegate for å finne mye billigere priser.
Selv om det er billig i Polen så kan penger likevel få bein å løpe på. Selv om du har skaffet deg det beste kredittkortet så vil det komme en regning som skal betales. Ikke bruk penger du ikke har, og dersom du ikke kan betale hele kredittkortregningen til forfall er det best å la være. Sjekk gjerne Forbrukerrådets sjekkliste før du tar et usikret lån.
Thailand har i utgangspunktet ikke en tipskultur men dette har imidlertid blitt mer vanlig de siste årene etterhvert som turismen har økt. Det er imidlertid den dag i dag helt akseptabelt å ikke gi tips i det hele tatt dersom man ikke er på typiske turiststeder.
Faktisk er det fortsatt slik at enkelte plasser kan man fortsatt oppleve at servitøren kommer løpende etter deg fordi du har glemt vekslepengene. Dette begynner imidlertid å bli mer sjeldent og den vestlige tipskulturen gjør større og større inntog, spesielt på turiststedene.
Thailand er et svært billig land med lave lønninger og lave levekostnader. Hvis vi ser bort i fra Phuket, Bangkok og enkelte øyer så er Thailand forøvrig en destinasjon for turister og utenlandske fastboende som lever på relativt lavt budsjett, noe som gjenspeiles i tips som gis.
På typiske turiststeder, med barer og restauranter av en mer vestlig karakter og standard, er det dog blitt vanlig å tipse og de ansatte forventer i stor grad også å bli tipset. Dette gjelder ikke minst på såkalte "beer bars" og "go- go" barer på spesifikke steder i Pattaya og Phuket og Bangkok. Her er det ansatt egne damer og såkalte ladyboys (egentlig prostituerte som kan "kjøpes" fri fra baren) hvor lønnen i all hovedsak er basert på tips og provisjon på drinker det forventes at gjestene skal spandere på dem. Her gjelder det nesten egne regler og er ikke representativt for Thailand forøvrig.