Bitcoin har lenge vært et omdiskutert tema, og energiforbruket er ofte det første som blir trukket frem med tanke på Bitcoin sin påvirkning på klimaet. Mange hevder at den store mengden strøm som benyttes i mining-prosessen er en uakseptabel belastning på miljøet. Men når man ser nærmere på saken, finnes det flere sider ved energibruken som faktisk taler for Bitcoin.
Det handler blant annet om at Bitcoin i motsetning til tradisjonelle fiat-valutaer er deflasjonær, noe som gjør at forbruket holdes under kontroll over tid. I tillegg er en betydelig andel av strømmen som brukes, hentet fra fornybare kilder. Denne artikkelen tar for seg disse aspektene, og forklarer hvordan energiforbruket i Bitcoin kan forsvares ut fra et bredere perspektiv.
En av de unike egenskapene til Bitcoin er at den er designet som en deflasjonær valuta. Det totale antallet Bitcoin som noen gang vil eksistere, er begrenset, noe som skiller den fra fiat-valutaer som kan trykkes i ubegrensede mengder. Denne begrensningen fører til at Bitcoin med tiden blir stadig mer ettertraktet og verdifull – en egenskap som oppmuntrer til sparing heller enn umiddelbart forbruk. Når folk velger å holde på sine Bitcoin i stedet for å bruke dem, reduseres antallet transaksjoner i nettverket. Dette betyr at det totale energiforbruket for transaksjonsbekreftelser og vedlikehold av nettverket også blir begrenset.
Digital arv er et begrep som blir stadig viktigere i en tid der vi tilbringer store deler av livet vårt på nettet. Digital arv handler om alle de digitale eiendelene vi etterlater oss – fra sosiale medier-kontoer og bilder i skyen til e-post og abonnementstjenester.
Mange tenker kanskje ikke over hva de eier digitalt, men det finnes et bredt spekter av eiendeler som utgjør ens digitale arv. Det kan være kontoer, filer og til og med digitale valutaer som med tiden får en stadig større betydning.
Noen eksempler på digitale eiendeler er:
Denne listen vokser stadig ettersom vi omfavner nye digitale løsninger i hverdagen. Hva som regnes som digital arv, kan derfor variere fra person til person, avhengig av hvilke tjenester man benytter.
De fleste har hørt om passord som «passord123», «123456» eller «qwerty». Det finnes også andre varianter som «abc123», «111111» og «iloveyou». Disse er ekstremt vanlige, ikke bare i Norge, men over hele verden.
Problemet er at slike passord ofte er de første som testes av eventuelle angripere. Har man et så enkelt passord, er det nesten som å la døra til huset stå ulåst. En datamaskin trenger bare noen sekunder for å forsøke alle slike populære varianter, og da er kontoen din plutselig åpen for uvedkommende.
Mange bruker likevel slike enkle passord fordi det er lett å huske, eller de tror at «ingen kommer til å bry seg om min konto». Dette er ikke lurt, da kjeltringer oftest ikke angriper deg personlig, men heller tar en «spredt» tilnærming. De setter opp systemer som leter bredt etter kontorer med nettopp slike standardpassord, og da er veien kort til misbruk av enten privat informasjon eller bedriftsopplysninger.
De siste årene har det vært mye snakk om DarkWeb, eller det mørke internett på norsk. DarkWeb blir i mange sammenhenger regnet som ensbetydende med ulovlig virksomhet som narkotikasalg, barnepornografi og mye annen tvilsom virksomhet.
Det er riktig at slikt finnes på DarkWeb, men DarkWeb så mye mer. Dette er forhold som er helt lovlig og som av mange grunner kan trenge den anonymiteten som DarkWeb kan tilby. Bruk av DarkWeb er også en glimrende måte å forbli anonym på internett, og er et glimrende alternativ blant annet for opposisjonelle i diktaturstater til å spre sitt budskap, uten å bli avslørt av en diktatorisk ledelse.
Det er faktisk veldig enkelt å komme inn på DarkWeb. Det eneste du trenger å gjøre er å laste ned en TOR- nettleser på din pc og benytte denne til din internettsurfing, på samme måte som du benytter hvilken som helst annen nettleser til dette.
Du kan laste ned TOR programvaren fra nettsiden til TOR prosjektet. Hele prosessen tar bare noen få minutter før du er i gang med din anonyme surfing.
Darwweb benytter et prinsipp som kalles Onion routing, som er et prinsipp med at datatrafikken pakkes inn i flere lag hvor det foregår anonymisering i hvert lag, på samme måte som på en løk som består av lag på lag (derav navnet onion som betyr løk på engelsk).
Datatrafikken krypteres og sendes via tre vilkårlige TOR servere som er fordelt rundt over hele verden. I hvert ledd i denne trafikken, så er TOR serverne som trafikken går innom på sin vei til endelig destinasjon, programmert slik at historikken om forrige server slettes fortløpende.
Dermed kan det ikke spores i mer enn ett ledd tilbake hvor trafikken kommer fra. Returtrafikken sendes i den tilsvarende ruten tilbake, men i reversert rekkefølge.
TOR servere er installert av ildsjeler verden rundt, slik at trafikken går via forskjellige land. Jo flere servere og flere brukere av systemet, jo sikrere blir det og vanskeligere å spore brukerne.
Mens vi tidligere hørte mest om CPU så er det de siste årene stadig mer fokus på GPUer, spesielt i forbindelse med AI o.l. Det har blitt en naturlig del av diskusjonen rundt datateknologi, og mange lurer på hva som egentlig skiller disse to typer prosessorer. I denne artikkelen skal vi se på hovedforskjellene mellom CPU og GPU, forklare dem på en enkel måte og gi eksempler på hvordan de brukes i hverdagen.
CPU står for "Central Processing Unit" og kan beskrives som hjernen i datamaskinen. Den håndterer alle de generelle oppgavene og beregningene som kreves for at maskinen skal fungere. Det kan for eksempel være å åpne programmer, kjøre operativsystemet eller utføre matematiske beregninger. CPUer er designet for å være allsidige og effektive til å håndtere en rekke ulike oppgaver, men de er ofte optimalisert for å løse én oppgave om gangen, noe som kalles sekvensiell prosessering.
GPU står for "Graphics Processing Unit" og ble opprinnelig utviklet for å håndtere grafikk og bildebehandling. GPUer er imidlertid ikke bare for spill og video – de er også svært effektive for oppgaver som krever massiv parallell prosessering. Det betyr at de kan utføre mange beregninger samtidig, noe som gjør dem spesielt nyttige for moderne anvendelser som kunstig intelligens, maskinlæring og dataanalyse. Mens CPUen ofte fokuserer på én oppgave av gangen, kan GPUen behandle hundrevis eller tusenvis av mindre oppgaver samtidig.
Internett er en fantastisk ressurs som gir oss muligheten til å lære nye ting, holde kontakten med venner og familie, og finne praktisk informasjon i hverdagen. Samtidig er det viktig å være klar over at det finnes noen farer der ute. Vi møter alt fra ondsinnede virus og skadelig programvare, til svindelforsøk via e-post eller utrygge nettsider. For mange kan dette virke komplisert og avskrekkende, spesielt for dem som ikke har vokst opp med internett. Men sannheten er at det går an å surfe trygt, så lenge man tar noen enkle forholdsregler.
Her vil vi se på flere aspekter ved trygg nettbruk. Vi skal diskutere alt fra passordrutiner og totrinnsbekreftelse, til hvordan man håndterer e-postlenker og nedlastinger. I tillegg skal vi se på hvorfor det er nyttig å bruke en VPN, samt hvorfor regelmessige oppdateringer og gode backuprutiner er gull verdt. Målet er å gi en lettfattelig og praktisk veiledning som selv en gammel bestemor kan følge. På den måten kan flere dra nytte av de enorme fordelene internett byr på, uten å bekymre seg unødig.
Kort sagt er nøkkelen sunn skepsis og litt grunnleggende kunnskap for å holde deg trygg på internett. Ved å forstå hvorfor ting kan være farlige, blir det enklere å være på vakt. Når du har lest denne artikkelen, vil du forhåpentligvis føle deg tryggere, bedre rustet og ha bedre svar på spørsmålet: «Hvordan bruke internett på en trygg måte?». La oss komme i gang med noen generelle forholdsregler før vi går videre til mer spesifikke råd.
En VPS server står for virtuell privat server. Det betyr at en stor server deles opp i flere små virtuelle servere ved hjelp av spesiell programvare. For brukeren oppleves en VPS server så å si helt likt med en dedikert server med egen «superuser» tilgang på serveren. Brukeren kan dermed installere nesten hva som helst (innenfor tilbyderens forretningsvilkår) på VPS serveren.
Vanligvis kan brukeren velge operativsystem blant en liste over operativsystemer tilbyderen har. Dette operativsystemet installeres ved bestilling og kan normalt endres av brukeren ved å reinstallere serveren via tilbyderens nettløsning. Det vanligste er å benytte Linux installasjoner som CentOs, Debian og Ubuntu som alle er gratis å bruke.
Det er også mulig å installere Microsoft sin server programvare mot betaling slik at du også kan administrere serveren via såkalt eksternt skrivebord. Dermed kan du få en ekstern løsning som gjør at du kan koble til ditt private skrivebord, med dine programmer og filer, fra hvilken som helst pc hvor som helst i verden. Dette kan mange ha stor glede av i hverdagen. Dette er for så vidt også mulig med de fleste Linux variantene men krever litt mer plunder og oppleves ikke som like velfungerende.
VPS servere kan konfigureres på forskjellige måter slik at hver enkelt VPS enten disponerer en bestemt begrenset del av serverens ressurser eller slik at alle VPS ’ene på samme server deler på de samme ressursene. Det vanligste er en mellomløsning slik at noen ressurser er dedikert hver enkelt bruker mens andre ressurser deles.
Dette blir det mer vanlig å selge i mer omfattende server løsninger i en stor server infrastruktur og kalles da gjerne "cloud computing" eller sky server (må ikke blandes med sky lagring). Dette gir store muligheter for å skalere behovet oppover eller nedover i takt med brukernes behov.
A/B-testing er en metode som ofte brukes for å optimalisere nettsider, apper eller markedsføringskampanjer. I korte trekk går det ut på å sammenligne to ulike versjoner av for eksempel en landingsside for å se hvilken av dem som gir best resultat. Mange bedrifter og organisasjoner benytter A/B-testing som et verktøy for å øke konverteringer, forbedre brukeropplevelsen og ta mer informerte beslutninger basert på faktiske data.
A/B-testing går i all enkelhet ut på å dele målgruppen i to. Den ene halvdelen ser versjon A, mens den andre halvdelen ser versjon B. Ved å måle engasjement og resultater på hver versjon, blir det enklere å finne frem til den løsningen som fungerer best i praksis. Det er en praktisk og bevisbasert metode for å unngå gjetning eller antakelser, fordi man lener seg på faktiske tall i stedet for rene formeninger.
Hovedideen bak A/B-testing er å optimalisere ulike elementer i et digitalt miljø. Kanskje lurer du på om du bør plassere en stor knapp midt på skjermen, bruke en annen farge på den eller endre rekkefølgen i en registreringsprosess. I stedet for å basere valget ditt på magefølelse, kan du teste to varianter mot hverandre for å se hva brukerne faktisk responderer best på.