Opplysningskontoret.com

Internett er en fantastisk ressurs som gir oss muligheten til å lære nye ting, holde kontakten med venner og familie, og finne praktisk informasjon i hverdagen. Samtidig er det viktig å være klar over at det finnes noen farer der ute. Vi møter alt fra ondsinnede virus og skadelig programvare, til svindelforsøk via e-post eller utrygge nettsider. For mange kan dette virke komplisert og avskrekkende, spesielt for dem som ikke har vokst opp med internett. Men sannheten er at det går an å surfe trygt, så lenge man tar noen enkle forholdsregler.

Her vil vi se på flere aspekter ved trygg nettbruk. Vi skal diskutere alt fra passordrutiner og totrinnsbekreftelse, til hvordan man håndterer e-postlenker og nedlastinger. I tillegg skal vi se på hvorfor det er nyttig å bruke en VPN, samt hvorfor regelmessige oppdateringer og gode backuprutiner er gull verdt. Målet er å gi en lettfattelig og praktisk veiledning som selv en gammel bestemor kan følge. På den måten kan flere dra nytte av de enorme fordelene internett byr på, uten å bekymre seg unødig.

Kort sagt er nøkkelen sunn skepsis og litt grunnleggende kunnskap for å holde deg trygg på internett. Ved å forstå hvorfor ting kan være farlige, blir det enklere å være på vakt. Når du har lest denne artikkelen, vil du forhåpentligvis føle deg tryggere, bedre rustet og ha bedre svar på spørsmålet: «Hvordan bruke internett på en trygg måte?». La oss komme i gang med noen generelle forholdsregler før vi går videre til mer spesifikke råd.

1. Personvern og generelle forholdsregler

Personvern handler om å beskytte privatlivet ditt og sikre at personopplysninger ikke havner på avveie eller i hendene på folk med skumle hensikter. Før du tar i bruk nye tjenester, laster ned apper eller klikker deg inn på ukjente nettsider, er det lurt å ta et par steg tilbake og spørre: «Hvorfor trenger de denne informasjonen?» eller «Hvem deler jeg egentlig informasjonen min med?». Ved å være litt kritisk, kan du unngå mange fallgruver på nettet.

En av de enkleste måtene å beskytte personvernet ditt på, er å begrense informasjonen du deler på sosiale medier. Det kan være fristende å poste alt fra bursdagsfeiringer til detaljerte reisemål og personlige oppdateringer, men husk at alt du deler, potensielt kan nå lenger ut enn du tror. Historien har mange eksempler på kriminelle som bruker Facebook til å finne ut hvem som er bortreist før et planlagt innbrudd. Kjenner du alle som følger deg, og stoler du på at de ikke deler dette videre? Tenk også over hvilke bilder du legger ut og hvem som har tilgang til dem.

En annen viktig ting er innstillinger for personvern i nettlesere og apper. De fleste nettlesere gir deg muligheten til å justere hva slags informasjon som lagres om deg, for eksempel informasjonskapsler (cookies) og lokaliseringsdata. Det kan være lurt å slå av «del posisjon» i apper som ikke trenger å vite hvor du befinner deg til enhver tid. Jo mer data du sprer rundt deg, desto enklere kan det være for uvedkommende å finne ut ting om deg.

Du bør også være oppmerksom når du fyller ut nettskjemaer. Mange skjemaer ber om mer informasjon enn nødvendig. Det er ikke alltid du er pålagt å oppgi fullt navn, fødselsdato, telefonnummer og så videre. Dersom et tilbud på nettet ber om veldig mye informasjon, kan det være lurt å spørre seg: «Trenger de virkelig alle disse opplysningene?» Vær kritisk, og oppgi minst mulig. Hovedregelen er å holde personlig informasjon under kontroll og dele den på en bevisst måte.

2. Gode passordrutiner og tofaktorpålogging

Passord er en av de aller viktigste nøklene til sikkerhet på nett. Uheldigvis er det mange som fortsatt bruker enkle passord som «123456» eller «passord123». Slike passord er svært enkle å gjette for svindlere. Ved å velge et sterkere passord, gjør du det mye vanskeligere for uvedkommende å få tilgang til kontoene dine. Og hva er et sterkt passord? Jo, det bør helst bestå av en kombinasjon av store og små bokstaver, tall og spesialtegn, og det bør være så langt som mulig.

Et godt tips er å bruke en setning du husker godt, men bytte ut noen bokstaver med tall og tegn. For eksempel kan «Jeg elsker sjokolade» bli «J3gElsk3rSj0kolade!» eller lignende. Da blir det både langt og komplekst, samtidig som det er forholdsvis lett å huske for deg. Husk å lage forskjellige passord til forskjellige tjenester. På den måten unngår du at noen får full tilgang til alle kontoene dine hvis de først knekker ett passord.

I tillegg til gode passordrutiner, lønner det seg å aktivere såkalt tofaktorpålogging (2FA), også kjent som totrinnsverifisering. Det betyr rett og slett at du, i tillegg til å skrive inn passordet ditt, må bekrefte påloggingen gjennom for eksempel en kode på SMS, en app på telefonen eller en e-post. Dette gjør at selv om noen skulle få tak i passordet ditt, vil de fortsatt ikke kunne logge seg inn uten den ekstra bekreftelsen. De fleste e-posttjenester, sosiale medier og nettbutikker tilbyr denne løsningen i dag.

Det kan kanskje virke litt tungvint å måtte gjennom flere steg for å logge inn, men vanen kommer fort. Husk at litt ekstra bry og noen sekunder lenger innlogging kan spare deg for masse hodebry senere. Tenk på det som å låse døren til huset ditt. Det kan virke som en liten ekstrajobb hver gang du går inn eller ut, men du gjør det likevel for å holde uvedkommende ute. Slik er det også med 2FA.

3. Vær kritisk til lenker og e-post

Phishing, eller nettfiske, er et av de vanligste svindelforsøkene på internett. Du får en e-post som ser ut som den kommer fra en troverdig avsender – kanskje banken din, skatteetaten eller en kjent nettbutikk. Avsenderen ber deg gjerne om å «klikke på denne lenken for å bekrefte kontoen din» eller «oppdatere bankinformasjonen din». Når du klikker på lenken, blir du bedt om å oppgi personlige opplysninger eller passord, som havner i svindlerens hender.

Et nøkkelråd er å aldri klikke på lenker i e-post før du har forsikret deg om at avsenderen er ekte. Ser du at e-posten kommer fra en mistenkelig adresse, er stappfull av skrivefeil, eller ber om altfor personlig informasjon, bør du slette den eller markere den som søppelpost. Hvis du er usikker, kan du ta en ekstra titt på avsenderens e-postadresse og domenet (det som står etter @). Om du for eksempel skal motta noe fra en norsk bank, men avsenderen ender på et annet lands domene, er det et tegn på svindel.

Husk at seriøse aktører som banker, myndigheter eller store selskaper sjelden vil be deg om sensitiv informasjon via e-post. De vil gjerne henvise deg til sin offisielle nettside, hvor du kan logge inn på en trygg måte. Uansett bør du alltid legge inn nettadressen selv i nettleseren, i stedet for å klikke på en lenke. På den måten unngår du å havne på falske nettsider som utgir seg for å være den du tror de er.

Det er ikke bare i e-post du kan bli lurt. Svindlere kan også sende deg linker via direktemeldinger på sosiale medier, eller til og med på SMS. Ta for vane å aldri trykke på en lenke du ikke er 100 % sikker på. De samme forholdsreglene gjelder uansett kanal. Vær skeptisk, sjekk avsender og spør deg selv: «Virker dette for godt til å være sant, eller er det noe mistenkelig ved denne meldingen?»

Du må aldri oppgi passord, BankID eller annen påloggingsinformasjon til noen som ringer deg. Politi, banker, offentlige myndigheter og seriøse firmaer vil aldri be deg opplyse slikt, hverken som svar på E-post, SMS eller over telefon. Selv om den som ringer deg prater godt norsk og virker seriøs og fremstår som den han påstår han er, så må du aldri opplyse dette. Er du i tvil ringer du tilbake, ikke med telefonnummeret du fikk opplyst i henvendelsen, men via det offisielle telefonnummeret til aktøren som du finner ved et eget søk på nettet.

4. Nedlasting av apper og programmer

Når du laster ned apper eller programmer, er det alltid en risiko for å få med seg uønskede tillegg. Dette kan være alt fra ondsinnet programvare som skader enheten din, til mindre farlige, men irriterende verktøylinjer som endrer søkemotoren din eller viser pop-up-reklame. Derfor er det lurt å laste ned programvare kun fra kjente og offisielle kilder. Hvis du har en smarttelefon, bør du som hovedregel laste ned apper fra Google Play (Android) eller App Store (Apple).

Utenfor disse offisielle kanalene er risikoen for å få skadelig programvare betydelig høyere. Noen ganger kan du komme over en app eller et program som lovpriser seg selv med fristende funksjoner, kanskje til og med gratis, men krever at du installerer det fra et obskurt nettsted. Da er det på tide å være skeptisk. Ofte er det nettopp slik svindlere får fotfeste på enheten din.

Har du behov for et program til PC-en, bør du så langt det lar seg gjøre, laste det ned fra produsentens egen nettside eller en anerkjent tjeneste. Du kan også sjekke om det finnes omtaler og anmeldelser av programmet før du installerer det. Folk er ofte raske til å advare andre på nett om de har støtt på noe utrygt.

Når du installerer programmer, får du ofte spørsmål om å godta en rekke tillatelser. For apper på mobil innebærer dette gjerne tilgang til kamera, mikrofon, bilder, kontakter og mer. Still deg selv spørsmålet: «Trenger dette programmet virkelig all denne tilgangen?» Ofte kan du velge å avslå enkelte tillatelser, uten at appen slutter å fungere. På den måten begrenser du hvor mye av dine personlige data apper og programmer får samle inn.

5. Bruk av VPN og sikre nettsider (HTTPS)

VPN står for Virtual Private Network. Dette er en tjeneste som krypterer internettforbindelsen din og lar deg sende data gjennom en sikker «tunnel». For deg som bruker nettet, betyr det i praksis at andre ikke like lett kan se hvilke nettsider du besøker eller hva du gjør på nett. Dette kan være spesielt nyttig når du bruker offentlige Wi-Fi-soner, for eksempel på kaféer eller i biblioteket, hvor nettverket ikke alltid er sikret.

Fordelen med en VPN er at den kan hindre at uvedkommende snapper opp dataene du sender og mottar. Det kan være passord, brukernavn eller andre følsomme opplysninger. Noen VPN-tjenester har også ekstra funksjoner, som blokkerer skadelige nettsider eller reklame. Det viktigste er at du velger en pålitelig leverandør. Gratis VPN-tjenester kan være fristende, men mange av dem finansieres ved å selge brukerdata. Sjekk omtaler og velg en som har et godt rykte og tydelig personvernpolicy.

Selv uten VPN er det veldig lurt å sjekke om en nettside bruker HTTPS i stedet for bare HTTP. Du kan se dette i adressefeltet øverst i nettleseren. Står det «https://» og kanskje et hengelås-symbol, betyr det at forbindelsen mellom deg og nettsiden er kryptert. Det vil si at dataene du sender frem og tilbake, ikke kan leses av andre. Hvis du skal taste inn kortinformasjon eller passord, er det ekstra viktig at nettsiden har HTTPS. Uten dette kan du risikere at informasjonen din blir fanget opp av uvedkommende underveis.

Likevel er det ikke en garanti for at selve nettsiden er legitim, selv om den bruker HTTPS. Svindlere kan også skaffe seg SSL-sertifikater (den tekniske delen bak HTTPS). Derfor bør du alltid være oppmerksom på resten av nettadressen og hvorvidt den ser korrekt ut, i tillegg til å stole på kjente og trygge nettbutikker eller tjenester. Kombinasjonen av en anerkjent avsender, korrekt nettadresse og HTTPS gir deg likevel langt større sjanse for trygghet når du surfer.

6. Oppdateringer, antivirus og antimalware

Det kan virke irriterende når du stadig får varsel om å oppdatere programvaren på mobilen eller datamaskinen. Mange utsetter disse oppdateringene fordi de tar tid eller krever omstart av enheten. Men disse oppdateringene er viktige for sikkerheten. De inneholder ofte sikkerhetsfikser som tetter hull svindlere og hackere kan utnytte. Ved å holde operativsystemer, apper og programvare oppdatert, reduserer du risikoen for at nettopp din enhet blir sårbar.

Antivirusprogrammer og antimalware-verktøy er også viktige brikker i puslespillet. Et antivirusprogram kan skanne filene dine for kjente trusler, mens et antimalware-program kan plukke opp mer avanserte eller nye typer ondsinnet programvare. På Windows-maskiner er det ganske vanlig å ha et separat antivirus, mens MacOS og Linux-brukere også bør vurdere beskyttelse. Selv om mange mener at «Mac ikke får virus», er ikke dette helt riktig. Risikoen er mindre, men den finnes.

Velg et anerkjent antivirusprogram. Det finnes både gratis og betalte versjoner. Betalte løsninger har gjerne mer funksjonalitet og bedre kundestøtte. Uansett hva du velger, er det viktig at programmet er oppdatert. Nye virus og skadeprogrammer dukker opp hele tiden, og antivirusdatabasen må holdes ajour for å kunne oppdage de ferskeste truslene.

Noen nettlesere har innebygd funksjonalitet som varsler deg om mistenkelige nettsider eller nedlastinger. Dette er et godt første filter, men bør ikke være den eneste beskyttelsen du stoler på. I kombinasjon med antivirus, antimalware og sunn skepsis, får du et sterkt forsvar mot trusler på internett.

7. Backuprutiner og skylagring

En annen viktig del av det å bruke internett på en trygg måte, er å ha gode backuprutiner. Backup betyr at du tar sikkerhetskopi av filer, bilder, dokumenter eller annet som er viktig for deg, slik at du ikke mister alt hvis uhellet skulle være ute. Det finnes mange metoder, men de vanligste er å ta kopi til en ekstern harddisk eller bruke en skylagringstjeneste.

Skylagring, som for eksempel Google Drive, Dropbox, OneDrive eller iCloud, lar deg lagre filer trygt på eksterne servere. Fordelen er at filene dine er tilgjengelige uansett hvor du er, så lenge du har internettforbindelse. Skulle datamaskinen din gå i stykker, blir stjålet eller infisert av løsepengevirus (ransomware), har du fortsatt alle filene dine trygt i skyen. Ulempen er at du må stole på at leverandøren sikrer dataene dine, men de fleste store aktører har god kryptering og sikkerhetsrutiner.

Hvis du likevel foretrekker å ikke legge alt i «skyen», kan du kjøre jevnlige sikkerhetskopier til en ekstern harddisk eller minnepenn. Det er lurt å oppdatere denne kopien jevnlig, slik at du ikke står der med en utdatert kopi. Ideelt sett bør du gjerne ha to ulike kopier, for eksempel en hjemme og en hos en venn eller i en bankboks, i tilfelle brann eller innbrudd. Det viktigste er at du har en plan, og at du følger den.

Ved å kombinere lokal backup og skylagring, får du det beste fra begge verdener. Du er beskyttet mot at en enkelt ulykke ødelegger alt, og du kan enkelt gjenopprette viktige filer. For mange er fotoalbum eller viktige dokumenter av stor affeksjonsverdi, så det er en god idé å sette av litt tid til sikkerhetskopiering hver måned.

8. Avsluttende tips for trygg bruk av internett

Nå har vi gått gjennom en rekke aspekter som spiller inn når du skal bruke internett på en trygg måte. Det er lett å føle seg litt overveldet av alle rådene, men husk at mye av dette handler om å bruke sunn fornuft. Er du i tvil, er det bedre å være litt ekstra skeptisk. Spør noen du stoler på om du ikke er sikker på hvordan du skal håndtere en bestemt situasjon på nettet.

Her er en kort oppsummering av de viktigste punktene:

• Vær bevisst på personvern: Del minst mulig informasjon, og sjekk hvem du deler informasjonen med.
• Ha gode passordrutiner: Bruk lange, kompliserte passord og forskjellig passord for forskjellige kontoer.
• Aktiver tofaktorpålogging (2FA): Et ekstra sikkerhetslag som gjør det vanskeligere for andre å logge inn med dine opplysninger.
• Vær kritisk til lenker: Undersøk avsender og lenkens troverdighet før du klikker. Svindelforsøk er vanlige.
• Last ned apper og programmer trygt: Hold deg til offisielle kilder som Google Play eller App Store når du kan.
• Bruk VPN: Spesielt på offentlige nettverk for å kryptere trafikken din. Sjekk at nettsider bruker HTTPS når du deler sensitiv informasjon.
• Oppdater enheter og programmer: Ikke utsett oppdateringer. De sikrer at du har de nyeste sikkerhetsoppdateringene.
• Installer antivirus og antimalware: Et ekstra lag med beskyttelse mot virus og skadelig programvare.
• Ta jevnlig backup: Oppbevar kopier av filer i skyen eller på en ekstern harddisk. Da er du sikret hvis noe går galt.

Det viktigste er å huske at alle kan bli lurt eller utsatt for svindel. Ingen er immun. Men jo mer du vet, jo bedre kan du beskytte deg. Selv om listen med tips kan virke lang, blir dette raskt en vane. Akkurat som man lærer å se seg for når man krysser gata, eller å låse døra hjemme, lærer man seg også gode rutiner på nett.

Med god oppdatering av programmer, gjennomtenkte passord, riktig bruk av VPN og backuprutiner i orden, er du allerede et godt stykke på vei. Du trenger ikke å være ekspert for å surfe trygt. Du må bare være litt forsiktig og huske at det finnes folk der ute som tjener penger på å lure vanlige mennesker. Dersom du holder hodet kaldt, sjekker avsender, bruker antivirus og unngår skumle lenker og nedlastinger, har du kommet langt.

Forhåpentligvis har denne artikkelen gitt deg et klarere bilde av hvordan du kan bruke internett på en trygg måte. Enten du er gammel bestemor som vil se barnebarna på nett, en student med eksamensoppgaver i skyen, eller bare en vanlig surfer, er grunnprinsippene de samme: Vær nysgjerrig, men også litt skeptisk; nyt mulighetene, men ta noen forhåndsregler. Slik får du mest mulig glede av internett, uten å måtte bekymre deg unødig for trusler.