Når et dødsfall inntreffer, står arvingene overfor en viktig beslutning: Skal boet skiftes privat eller offentlig? Valget har stor betydning for prosessen videre, både når det gjelder kostnader, tidsbruk og ansvar. Mens privat skifte ofte er det vanligste, finnes det situasjoner hvor offentlig skifte er den beste – eller eneste – løsningen.

Privat skifte – den vanligste løsningen

Privat skifte betyr enkelt forklart at arvingene selv tar ansvar for å gjøre opp boet etter avdøde. Dette er den desidert mest vanlige formen for skifte i Norge, og velges i omtrent 90 prosent av alle dødsfall.

Ved privat skifte overtar arvingene ansvaret for avdødes gjeld. Dette er et svært viktig punkt å merke seg. Hvis du velger å skifte privat, blir du personlig ansvarlig for avdødes forpliktelser – selv om disse skulle vise seg å overstige verdiene i boet.

For å starte et privat skifte må minst én av arvingene søke om skifteattest hos Statsforvalteren. Dette gjøres ved å fylle ut en erklæring om privat skifte. Når skifteattesten er utstedt, kan arvingene begynne arbeidet med å kartlegge verdier og gjeld, samt fordele arven seg imellom.

Prosessen ved privat skifte innebærer typisk:

  • Innhenting av informasjon om avdødes eiendeler og gjeld
  • Oppretting av en bobestyrer blant arvingene eller ekstern hjelp
  • Betaling av avdødes utestående regninger og gjeld
  • Fordeling av verdier etter arvelovens regler eller testament
  • Innlevering av skattemelding for avdøde og boet
  • Avslutning av bankkontoer og overføring av midler

Offentlig skifte – når tingretten tar styringen

Offentlig skifte innebærer at tingretten oppnevner en bobestyrer, vanligvis en advokat, som tar seg av hele skifteprosessen. Dette er mindre vanlig enn privat skifte, men kan være nødvendig i visse situasjoner.

Ved offentlig skifte er det boet som er ansvarlig for gjelden, ikke de enkelte arvingene personlig. Dette er en vesentlig forskjell fra privat skifte, og kan være avgjørende hvis det er usikkerhet rundt avdødes økonomiske situasjon.

Offentlig skifte krever at man sender en begjæring til tingretten i den rettskretsen hvor avdøde hadde sitt bosted. Retten vil deretter oppnevne en bobestyrer som tar ansvar for hele prosessen.

En bobestyrer vil:

  • Registrere alle eiendeler og verdier i boet
  • Kartlegge all gjeld
  • Selge eiendeler om nødvendig
  • Betale kreditorer
  • Fordele gjenværende verdier til arvingene
  • Avslutte bobehandlingen

Når lønner det seg med privat skifte?

Privat skifte er som regel den rimeligste og raskeste løsningen. Det lønner seg spesielt når:

  • Avdødes økonomiske forhold er oversiktlige
  • Det er få arvinger som samarbeider godt
  • Det er lite konflikt mellom arvingene
  • Man er sikker på at boets verdier overstiger gjelden
  • Arvingene har tid og ressurser til å håndtere skiftet selv

Hvis disse kriteriene er oppfylt, kan privat skifte ofte gjennomføres på noen måneder, avhengig av boets kompleksitet.

Når bør man velge offentlig skifte?

Offentlig skifte kan være en bedre løsning når:

  • Det er uenighet mellom arvingene
  • Avdødes økonomiske situasjon er uoversiktlig
  • Det er usikkerhet om boets verdier dekker gjelden
  • Arvingene ikke ønsker å ta på seg gjeldsansvaret
  • Boet er komplekst (f.eks. med utenlandske eiendeler eller næringsvirksomhet)
  • Noen av arvingene er mindreårige eller umyndiggjort

Arv av gjeld ved privat skifte – en vesentlig risiko

Et kritisk punkt ved privat skifte er at arvingene overtar det fulle ansvaret for avdødes gjeld. Dette ansvaret er solidarisk, noe som betyr at hver arving kan bli krevet for hele beløpet hvis andre arvinger ikke kan eller vil betale sin del.

For å unngå ubehagelige overraskelser bør man derfor grundig kartlegge avdødes økonomiske situasjon før man velger privat skifte. Dette kan gjøres ved å:

  • Innhente informasjon fra banker og andre finansinstitusjoner
  • Sjekke grunnboken for informasjon om eventuelle eiendommer og heftelser
  • Undersøke om det finnes private låneavtaler
  • Sjekke skattemeldinger fra tidligere år
  • Kontakte Løsøreregisteret for informasjon om registrerte gjeldsposter

Hvis det oppdages at gjelden overstiger verdiene i boet, kan arvingene velge å frasi seg arven innen 60 dager etter at de ble kjent med kravet. Dette gjelder imidlertid kun hvis de ikke allerede har disponert over boets eiendeler.

Uenighet mellom arvinger – hva gjør man?

Uenighet mellom arvinger er en av de vanligste årsakene til at booppgjør blir kompliserte og langvarige. Ved privat skifte må arvingene selv komme til enighet, noe som kan være krevende.

Typiske konflikttemaer er:

  • Tolkning av testament
  • Verdivurdering av eiendeler
  • Fordeling av personlige eiendeler med affeksjonsverdi
  • Salg vs. overtagelse av eiendom
  • Tidligere gaver som kan påvirke arveoppgjøret

Ved uenighet under privat skifte har man flere muligheter:

  1. Dialog og mekling: Forsøk å løse konflikten gjennom åpen kommunikasjon, eventuelt med hjelp fra en nøytral tredjepart som en advokat eller mekler.
  2. Overgang til offentlig skifte: Hvis konflikten ikke lar seg løse, kan en eller flere av arvingene begjære offentlig skifte. Dette må gjøres innen 60 dager etter utstedelse av skifteattesten.
  3. Rettslig avklaring: For enkelte spørsmål kan man be tingretten om en avklaring, uten at hele boet må skiftes offentlig.
  4. Avtale om delvis offentlig skifte: I noen tilfeller kan man avtale at bare de omtvistede delene av boet skal skiftes offentlig.

Kostnader ved de ulike skifteformene

Kostnadene er ofte en avgjørende faktor når man velger skifteform. Ved privat skifte er kostnadene vanligvis begrenset til et gebyr for skifteattesten (for tiden 2.854 kr fra Statsforvalteren) samt eventuelle kostnader til ekstern bistand.

Ved offentlig skifte påløper det betydelig høyere kostnader:

  • Rettsgebyr (for tiden 28.540 kr)
  • Bobestyrers godtgjørelse (typisk 2-4% av boets brutto verdi, minimum 20.000-30.000 kr)
  • Eventuelle tilleggskostnader for særlig arbeidskrevende bo

Dette betyr at offentlig skifte raskt kan koste 50.000-100.000 kr for selv relativt enkle dødsbo, mens mer kompliserte bo kan koste betydelig mer.

Nye regler i arveloven fra 2021

Den nye arveloven som trådte i kraft 1. januar 2021 medførte flere endringer i reglene for arveoppgjør. Blant de viktigste endringene er:

  • Samboere med felles barn har fått utvidet arverett
  • Livsarvingenes pliktdelsarv er begrenset til 15 G per barn
  • Ektefellens minstearv er økt
  • Reglene for testament er forenklet
  • Prosessen for å kreve offentlig skifte er endret

For arvinger som står overfor et arveoppgjør er det viktig å sette seg inn i disse nye reglene, da de kan ha betydelig innvirkning på fordelingen av verdier og prosessen for skiftet.

Tidsfrister å være oppmerksom på

Ved arveoppgjør er det flere viktige tidsfrister å forholde seg til:

  • Preklusivt proklama (kunngjøring som oppfordrer kreditorer til å melde krav): Kreditorer må melde krav innen 6 uker
  • Frist for å begjære offentlig skifte: 60 dager etter utstedelse av skifteattesten
  • Frist for å frasi seg ansvar for gjeld: 60 dager etter at man ble kjent med kravet
  • Frist for å levere skattemelding for avdøde: 30. april året etter dødsfallet
  • Frist for å levere skattemelding for boet: 30. april året etter at boet er gjort opp

Overholdelse av disse fristene er viktig for å unngå personlig ansvar for gjeld eller andre komplikasjoner i skifteprosessen.