Back to Top

Opplysningskontoret.com

Du spør, vi svarer!

Velkommen til opplysningskontoret!

Velkommen til opplysningskontoret.com, et nettsted som har som mål og gi deg svar på alle typer dagligdagse spørsmål relatert til problemstillinger du møter i dagliglivet. Det kan være svaret på et så hverdagslig spørsmål som hvordan få kredittkort på dagen?,  «hvem er min fastlege?» (ja, mange vet faktisk ikke hvem det er) eller det kan være mer av den filosofiske arten som «hvor mange greske guder er det?». Andre lurer rett og slett på om NorgesCasino er trygt eller om poker er lovlig i Norge?


Det vil naturligvis aldri være mulig å gi svar på alle tenkelige spørsmål, men vårt mål er å gi deg så mange svar som mulig. Send oss gjerne spørsmål du har. Dersom vi har svaret, og mener spørsmålet hører hjemme på nettstedet, vil vi gi deg svaret og skrive en artikkel om temaet. Husk at hos oss er ingen spørsmål for enkle eller for dumme og vi behandler alle henvendelser anonymt. Så det er bare å sende inn spørsmål om det du lurer på uansett om det er dype filosofiske spørsmål eller du bare lurer på hvor du kan spille casino online Norge.

 

Mange av våre lesere er interessert i spørsmål rundt gambling og nettcasino i Norge og vi skriver gjerne artikler med råd om hvordan man får de beste avtaler i den forbindelse.

 

Vi ser at en del av våre lesere tiltrekkes til vår side siden vi har en del artikler relatert til casino og gambling som Nye-casinoer.com, samt lovligheten av dette. Hold deg for eksempel oppdatert om de nyeste casinoene på oddstips.io, eller les flere artikler om temaet i kategoriene privatøkonomi, lov og rett og diverse.

 

Siden nettspilling er så populært blant være leser vil vi forsøke å holde dere opptatt på alt nytt av lover og regler og hvordan du i fremtiden enkelt kan unngå eventuelle hindre som norske myndigheter forsøker å legge i veien, selv om det er helt lovlig for nordmenn å spille på utenlandske nettcasinoer som dem du finner hos nettcasinonorge.org.

 

Dermed kan du heller fokusere på å finne gode casino bonuser hos norskecasinobonus.eu fremfor å la deg distrahere av tåpelige hindre i løype. Vi vil også informere om skatteregler når du vinner eller taper penger i utlandet.

 

Det er lett å gå seg vill i jungelen blant anbefalingssider av casino og bettingsider, men vi håper å kunne hjelpe deg litt på vei med våre mange artikler relatert til temaet. Husk at det alltid er mye ekstra penger å hente når du spiller på nettcasinoer ved å benytte seg av innskuddsbonus.biz.

 

Det er alltid lurt å benytte seg av casino bonus når du registrerer deg på et nytt casino online. Dette er gratis penger du kan ta med deg på veien, men det er alltid viktig å sette seg inn i betingelsene først for å forsikre deg om at det er reelt mulig å benytte seg av denne og at det ikke er for innviklet. Uansett om du spiller på odds eller casino er det alltid lurt å orientere seg på Norske spillselskaper og beste kasino for å finne det som passer deg best. Dersom du skal spille på norsk betting, så finner du nesten alltid bedre odds hos utenlanske aktører med lisens i EU. Klikk her hvis du vil spille på norske casinoer.

 

Nettsiden vår skal imidlertid dreie seg om mye mer enn casino på nett. Populære kategorier og temaer er privatøkonomi, teknologi, lov og rett, reiserom og mye mer. Du finner med andre ord noe om det meste.

 

Reiseråd og privatøkonomi er også noe vi fokuserer mye på. Vedlig ofte går slike temaer litt inn i hverandre som økonomiråd når du er på reise, så det kan være lurt å sjekke flere kategorier for å finne nyttig informasjon.

 

Vi gjør grundige undersøkelser i forbindelse med alle våre artikler, og om nødvendig tar vi kontakt med eksperter på de aktuelle temaer dersom vi mener det er nødvendig. Det er svært viktig for oss at du som leser skal kunne føle deg mest mulig trygg på den informasjonen som kommer frem på våre nettsider, men som med all annen informasjon på internett er det alltid fornuftig å dobbeltsjekke forhold som er ekstra viktig for deg, spesielt i forhold til helse og økonomi.

 

Plast er en helt nødvendig del av vår moderne hverdag. Plast er i dag overalt – fra emballasje til elektronikk – og mens plast har gjort livet enklere på mange måter, har det også ført til alvorlige miljøproblemer. Verdenshavene fylles opp med plastavfall, og det er beregnet at vi i løpet av få år vil ha mer plast enn fisk i havet om vi ikke gjør noe.

Å redusere plastforbruket i hverdagen er derfor en av de mest effektive måtene enkeltpersoner kan bidra til en mer bærekraftig fremtid. I denne artikkelen ser vi på praktiske tiltak som kan gjøre en stor forskjell, og hvor mye du kan spare ved å følge dem.

1. Unngå engangsplast

Engangsplast er en stor kilde til plastforurensning, og det finnes mange gode alternativer som kan redusere behovet for plastprodukter du bare bruker én gang.

Tiltak: Unngå plastposer, bestikk, tallerkener, sugerør og plastkopper.

Alternativ: Bruk gjenbrukbare alternativer som handlenett i stoff, metallbestikk, keramikkfat og glass- eller metallkopper.

Plastbesparelse: Ved å kutte ut plastposer alene, kan du spare rundt 10 kg plast per år, hvis du normalt bruker to plastposer om dagen. Samtidig er det viktig å huske at erstatninger også har en miljøbelastning, så bruk sunn fornuft.

Strømprisene har vært et stort tema de siste årene, og mange ønsker å kutte forbruket uten å gjøre store investeringer. Heldigvis finnes det mange enkle tiltak som kan implementeres med liten eller ingen kostnad, og som gir merkbare reduksjoner i strømregningen.

1. Juster innetemperaturen med 1-2 grader

Å senke innetemperaturen med 1-2 grader kan redusere oppvarmingskostnadene med 5-10 %. Bruk en programmerbar termostat for å stille inn lavere temperaturer når du ikke er hjemme eller om natten.

2. Bytt til LED-pærer

Å bytte ut vanlige glødepærer med LED-pærer kan redusere strømforbruket med opptil 80 %. Selv om LED-pærer koster litt mer i innkjøp, sparer du på strømregningen og trenger færre utskiftninger.

Maling av huset er noe de færreste av oss ser frem til. Likevel er det en nødvendighet å male huset med jevne mellomrom for å unngå råte og forfall. I Norge har vi en kort sommer, og selv om de fineste ukene i skoleferien også passer godt til å male huset, så vil de fleste gjøre mer trivielle ting i denne perioden.

Spørsmålet som da fort stiller seg, er hvor tidlig på våren og hvor sent på høsten er det forsvarlig å male huset uten at resultatet blir vesentlig forringet?

Når man skal beslutte om det er ok å male huset så er det viktig å ikke bare se på datoen på kalenderen, men også andre forhold. Dette er forhold som vær og værmelding, hvor i landet du bor, om du skal bruke maling eller oljedekkbeis samt nattetemperatur. Siden man ikke skal male i sterkt sollys, kan det faktisk være en fordel å male litt utenom selve sommerferien, men samtidig ikke overdrive.

Som en tommelfingerregel så kan du begynne å male huset når temperaturen om dagen er stabilt over 5-8 grader, og nettene ikke lenger er frostige. Dette tilsvarer typisk tidlig vår i Sør-Norge, rundt april eller mai, mens i Nord-Norge må man gjerne vente til juni. Samtidig bør du unngå å male for sent på høsten, når temperaturen begynner å falle igjen.

Søvnproblemer er et av de største folkehelseproblemene i vårt moderne samfunn. God søvn er avgjørende for både fysisk og psykisk helse, men mange sliter med å få nok kvalitetssøvn. Heldigvis finnes det noen enkle grep du kan gjøre for å forbedre søvnkvaliteten din.

Vi har gjort jobben for deg og undersøkt de beste artiklene på internett i inn og utland og her er rådene som går igjen nesten over alt, spesielt der det er innhentet råd direkte fra dem som er eksperter og forsker på søvn:

Gi deg selv en fast leggetid

Kroppen din liker rutiner. Ved å gå til sengs og stå opp til samme tid hver dag, selv i helgene, kan du trene kroppen din til å sovne lettere. En fast døgnrytme hjelper med å regulere den indre klokken din, slik at det blir lettere å sovne om kvelden og våkne uthvilt.

Hvis du vil være oppe litt lenger i helgene, så kan du eventuelt forskyve leggetid og tiden du står opp med en time eller to, men ikke mer enn at du enkelt klarer å komme tilbake i vanlig rutine når helgen er over.

Når du kjøper noe på nett vil du alltid ha 14 dagers angrerett hvor du har rett til å få hevet hele kjøpet ved retur av varer, og få refundert kjøpesummen inkludert frakt begge veier. Men hvilken angrerett har man ved kjøp i butikk?

Når du kjøper en vare i en butikk har du i utgangspunktet ingen lovbestemt angrerett. Dette betyr imidlertid ikke at du likevel kan ha angrerett dersom butikken selv benytter seg av dette i sin markedsføring, slik som er vanlig i mange store kjeder.

Det er viktig å skille mellom angrerett, returrett og bytterett. Selv om du ikke har angrerett vil du imidlertid alltid være beskyttet av forbrukerkjøpsloven som gir deg 2 eller 5 års reklamasjonsrett avhengig av hvor lenge varer er ment å vare.

Når butikken tilbyr angrerett.

Dersom butikken selv tilbyr angrerett, så er det ikke betingelsene i angrerettloven som gjelder. Det er da butikken selv som setter betingelsene for hva, når og hvordan du kan angre ett kjøp.

Startlån, omstartslån og refinansieringslån er begreper som brukes om hverandre, og kan det, da det ikke er noen regler rundt det hva det kan omtales som, men i de fleste tilfeller tenker man på litt forskjellige lånetyper avhengig a hvilket ord man benytter.

I denne artikkelen vil vi gi deg en liten innføring i de forskjellige begrepene og hva som er mest hensiktsmessig ut ifra din økonomiske situasjon og gjeldsbyrde.

Først vil vi gi den en enkel forklaring på begrepene, og deretter spesifisere nærmere lengre ned i artikkelen:

Kommunalt startlån: Lån fra kommunen som kan gis til førstegangsetablerere eller personer med spesielle behov eller økonomiske problemer.

Refinansieringslån: Typisk innbaking av dyr forbruksgjeld i eksisterende boliglån, gjerne i en vanlig bank.

Omstartslån: Et begrep som benyttes for mer omfattende refinansiering av banker som har spesialisert seg på gi lån til personer med betalingsanmerkninger, men som kan stille sikkerhet for et nytt lån.

Høstferien i det norske skoleverket oppleves som en helt naturlig ting og forventning, men hvorfor har vi egentlig høstferie? De fleste andre ferier er jo knyttet opp mot kristne helligdager eller en mer naturlig sommerferie.

Høstferie er et relativt nytt begrep i Norge, men det å ta en uke ferie på høsten er ikke noe nytt. Forskjellen er at tidligere ble høstferien kalt potetferien, noe som var vanlig frem til 70 og 80 tallet.

Dette var tider hvor svært mange dyrket sine egne poteter, spesielt i landlige omgivelser. Dette samtidig som tekniske hjelpemidler var mindre vanlig så var innhøstning av poteter noe som krevde stor innsats og dermed trengte man all den hjelp man kunne få, inkludert barn som gikk på skole.

For å unngå at mange tok barna ut av undervisningen når innhøstningen skulle skje fikk heller alle elevene sin årlige potetferie hvor de kunne hjelpe til med innhøstningen av poteter. Det var også vanlig at ferien ble justert fra år til år ut ifra hvordan været hadde vært gjennom sesongen og om det ble en sen eller tidlig innhøstning av poteter.

Det såkalte «prepper» miljøet har vært i stor fremmarsj det siste tiåret, og fenomenet er nå også kommet til Norge. Prepping kommer fra det engelske ordet utrykket «be prepeard» og betyr at man skal forberede seg mest mulig på å overleve en mulig krise i samfunnet slik som naturkatastrofer, atomkrig eller kollaps av samfunnet av andre årsaker.

Prepping, slik det fremstilles i media, handler mye om hamstring, lagring og bygge seg en form for et tilfluktsrom eller rømningssted. Dette blir imidlertid veldig fort altoppslukende og er resurskrevende. Selv om du lagrer mat med svært lang holdbarhet så vil dette før eller siden bli for gammel, du står da med et valg om å kaste mat for store beløp eller spise opp maten som er ment for overlevelse og ikke nytelse.

Det er imidlertid nyttig å ha et nødlager med mat, drikke og brensel til oppvarming for en noe kortere periode, slik at du kan overleve den første perioden eller den første vinteren. Skal du lagre matvarer og lignende for lengre perioder enn dette så tar det hele fort overhånd og blir nærmest for en livsstil eller religion og regne.

Hvordan skal du skaffe deg drikkevann?

Det er begrenset hvor mye drikkevann det er fornuftig å lagre. Noen dunker med vann kan det være lurt å lagre, spesielt dersom du bor i by eller tettsted uten en ren vannkilde i umiddelbar nærhet, men ellers er Norge fult av lett tilgjengelig vann som er brukende til drikking. Kun ved mye atomnedfall kan det bli problemer, da er det viktig å huske på at grunnvann fra brønn sannsynligvis ikke er forurenset av dette.

Det er mye fokus på miljø og klima om dagen, og de aller fleste av oss ønsker å gjøre en innsats for å gjøre en positiv innsats for å begrense sitt avtrykk på miljø og klima.

Ikke alle lar seg motivere av å bære rundt på et handlenett fremfor å kjøpe plastposer, noe som for øvrig er et omdiskutert miljøtiltak i seg selv, men vil heller fokusere på de store tingene i hverdagen som virkelig har en betydning.

I Norge har vi ikke et nevneverdig forsøplingsproblem. Du gjør dermed ingenting fra eller til om du bruker pappsugerør i stedet for plastsugerør og lignende tiltak. Dette er noe politikere og næringsliv kun har fokus på for å score billige politiske poeng. Det monner ingenting. Fokuser heller på de store tingene i din hverdag for å redusere ditt klimaavtrykk.

7 tiltak som monner i din innsats for klimaet.

  1. Kjør kollektivt. Benytt kollektivtransport mest mulig hvis du vil begrense ditt klimaavtrykk og den belastningen biltrafikk ellers påfører naturen. Ikke tro at du gjør noen forskjell ved å bytte til el-bil, det er en myte. Det forurenser mer å produsere elbil fremfor bensinbil, samt at strømmen du benytter i stor grad kompenseres med økt kullkraft i Europa, dette på grunn av at vi er tilknyttet det Europeiske strømnettet.

Du har sikkert sett de mange annonsene på internett hvor du tilbys betaling mot å fullføre online spørreundersøkelser. Det hele kan virke litt useriøst og spørsmålet som stiller seg er om dett er en reell mulighet til å skaffe seg en liten nettbasert ekstrainntekt.

Vi har selv sjekket mulighetene for å tjene penger på spørreundersøkelser og konklusjonen er klar. Ja, du kan tjene penger på å gjennomføre spørreundersøkelser, men ikke forvent å tjene mer enn noen hundrelapper i måneden.  I beste fall klarer du å passere tusenlappen på en måned dersom du er registrert på mange plattformer og svarer på alle undersøkelser du blir tilbudt.

Ikke alle aktører er like seriøse

Vær oppmerksom på at dette er en bransje hvor ikke alle aktører er like seriøse, selv om mange av dem også er det. Et godt tips er alltid å foreta noen google søk for å sjekke andres erfaringer med de forskjellige aktørene.

Et problem er at useriøse aktører rett og slett ikke utbetaler penger når du har nådd utbetalingsgrensen. Et mer vanlig problem er at når man nærmer seg utbetalingsgrensen så stopper det plutselig å komme nye undersøkelser. Når det er sagt så finnes det mange seriøse aktøer også, så det er bare å gjøre litt forundersøkelser. Det positive er at det i verste fall kun er litt tid du har kastet bort, men tid er jo som kjent penger.

I Norge prater vi ofte om bankkort, kredittkort, Mastercard og Visa om hverandre, men er dette det samme eller ha er egentlig forskjellen på disse? Hva med det norske BankAxept systemet, hvilken rolle har det oppe i dette?

Mastercard og Visa er rett og slett betalingsformidlingstjenester eller betalingsnettverk. Du oppbevarer ikke pengene hos dem, eller har kreditt hos dem. Dette skjer hos banken eller kredittinstitusjonen som har utstedt kortet til deg. Mastercard og Via er kun mellomledd.

Når du bruker et betalingskort, enten dette er debetkort (du bruker penger du har på konto) eller kredittkort (du låner penger), så er dette knyttet opp til ett eller flere betalingsnettverk. Tidligere kunne du ofte oppleve at norske bankkort var knyttet opp til norske BankAxept, Mastercard, Visa samt flere andre mindre kjente betalingsnettverk som var populære i andre land.

I dag er det mest vanlig at et kort kun er knyttet opp til ett betalingsnettverk, typisk Mastercard eller Visa. I tillegg er gjerne kort i fra norske banker i tillegg knyttet opp mot BankAxept. Det som skjer da er at når du betaler med kortet i Norge, hos en aktør som er knyttet opp mot BankAxept, så velger den denne fremfor Visa eller Mastercard. Dette fordi det er billigere for det norske brukerstedet å benytte BankAxept, selv om det ikke har noe å si for deg som bruker da det er butikken som betaler gebyrene til betalingsnettverket.

Teknologi har blitt et verktøy som alle bruker daglig. Det har vært med på å endre daglige rutiner og gjort verden mye mindre, samtidig som den også har blitt større og vi konstant har tilgang til informasjon og underholdning. Tidligere var tipping kun for dem som virkelig var interessert i sport, men live betting har blitt et digitalt verktøy for dem som liker å tippe. Så hvordan fungerer egentlig odds hos live betting?

Er det egentlig bedre odds?

Noe live betting har klart som vanlig odds ikke tidligere kunne utføre er å endre oddsen mens kampen foregår. Dette er et godt eksempel på hvor underholdning og teknologi møtes for å skape en interaktiv fotballkamp hvor du ikke trenger ta noen risiko før du har en god følelse. Selv om mange omtaler live odds som bedre odds enn klassisk odds, er det derimot fakta at det egentlig ikke er bedre, bare annerledes. Med riktig kunnskap og analyse kan nemlig også typiske bookmakere hvor du forhåndstipper levere gode odds om de er gode til det de gjør. Derimot er kanskje live odds enklere for fotballentusiaster, i tillegg til at det ofte innebærer mindre risiko.

Flere muligheter, generelt større odds

Med live betting vil du ha mange flere muligheter. Oddsen vil endre seg frem til avspark og mens kampen foregår. Grunnen til at det har blitt en trend hos de som liker å tippe er at det ofte innebærer mindre risiko enn vanlig tipping. Dette er fordi live betting og live odds kommer med variasjoner mens kampen foregår, og gir deg som tilskuer muligheten til å kun tippe når du føler deg sikker på at det går gjennom.

Hvilket rentetilbud du får på ditt billige forbrukslån, avhenger av din økonomiske situasjon, og betingelsene blir bestemt etter at en kredittsjekk av deg er gjennomført av banken.

Flere banker, blant annet DNB.no, kan tilby renter så lavt som mellom 5% og 10% i effektiv rente, dette er veldig lavt i forhold til at noen forbrukslån kan komme med renter på opp mot 40%. Når det er sagt så vil rentene alltid fastsettes individuelt av banken som du søker hos.

Disse kriteriene må du møte for å sikre deg et billig forbrukslån

Skal du klare å få en godkjent søknad om forbrukslån, og få lånet så billig som mulig, er du nødt til å oppfylle enkelte kriterier. Selv om bankene alltid vurderer søknadene de får individuelt, finnes det noen felles kriterier man må oppfylle:

  • Du må vise til fast inntekt
  • Nedre aldersgrense er 18 år, men de fleste banker krever en høyere aldersgrense
  • Søknaden din blir neste alltid avslått dersom du har betalingsanmerkninger eller aktive inkassosaker, men det finnes likevel enkelte unntak
  • Dersom du ikke er folkeregistrert i Norge, og har en norsk bankkonto vil du ikke få lån

Du har kanskje hørt ordet «drodle» eller «å drodle» men har ikke helt fanget opp hva meningen med ordet er. Kanskje har du forstått at det har noe med skriving eller tegning å gjøre, men uten å vite mer. Så hva betyr det egentlig å drodle?

Drodling på norsk stammer fra det engelske ordet «doodle» som beskriver det å lage en krusedull. Å drodle betyr med andre ord å tegne små kruseduller eller andre mer eller mindre ubetydelige småtegninger, typisk mens man egentlig holder på med noe annet.

Du har sikkert gjort dette selv når du gikk på skolen eller sitter i møter. Mens du følger med på hva som skjer og blir sagt, så sitter du å små kludrer med en blyant eller penn og lager små mønstre og kruseduller på et papir, mens du delvis følger med og delvis sitter og smådrømmer. Når du gikk på skolen gjorde du kanskje dette i en skoledagbok eller litt ulovlig i skoleboken som skulle gå i arv til neste kull.

Det varierer stort hva forskjellige mennesker tegner når de drodler. Enkelte tegner små mer eller mindre intetsigende mønstre, men hos andre er det mer omfattende og spesifikke tegninger.

Drodling er et noe vidt begrep så mange ser på det som en større del enn det å bare tegne noen kruseduller og ser på det mer som en kunstform. Det finnes faktisk egne nettsider og Youtube kanaler om drodling og de beste Youtube kanalene finner du ved å søke på engelsk etter «doodle art».

Vi har alle opplevd at man husker noe spesielt godteri fra barndommen eller fra en ferietur i utlandet, men når man skal handle godteri på Kiwi eller Rema så finner man kun et begrenset utvalg i fra Freia og Nidar. Det er ikke noe galt med Bamsemums og 200 grams plater med melkesjokolade, men innimellom ønsker man noe mer spesielt godteri. Hvordan får man tak i dette?

På taxfree butikker finner man ofte et mer spesielt og bredt utvalg i amerikansk og nostalgisk godteri, men det er ikke alltid man har tid eller mulighet til å reise til utlandet, spesielt når formålet kun er å handle litt spesielt godteri. Det samme gjelder den kjente harryturen til Sverige. I det siste har spesielle restriksjoner relatert til koronasituasjonen også gjort dette vanskeligere selv om det ser ut til at dette ikke vil bære et problem lenger.

I Kristiansand finner du imidlertid en fysisk butikk som har spesialisert seg på amerikansk og nostalgisk godteri. Denne butikken heter Digg og har nå også åpnet nettbutikk med godteri. Her finner du det meste bortsett fra det du allerede har lett tilgang på i din vanlige dagligvarebutikk.

Du finner også andre alternativer på internett, men ofte selger disse nettbutikkene fra utlandet, noe som med medfører toll, merverdiavgift og fortollingsgebyr etter at den tidligere tollfrie grensen på kr 350,- ble fjernet. Dermed ble det over natten mye dyrere å importere små forsendelser med godteri til privat bruk.