Smålån kan være en praktisk løsning når man trenger litt ekstra penger raskt, slik som om man plutselig må dekke uforutsette utgifter eller finansiere mindre prosjekter. Samtidig er det viktig å ha en del ting i mente før man tar opp et slik lån, da dette kan gjøre at man unngår uheldige økonomiske situasjoner. Alt i alt er det tre hovedtips som det lønner seg å ha kontroll på.
Det finnes mange ulike banker og finansinstitusjoner som tilbyr smålån, og rentene varierer gjerne mye mellom de forskjellige aktørene. Derfor vil det være en stor fordel å sammenligne ulike lånetilbud før man bestemmer seg, spesielt kanskje når det kommer til renten. Det å Søk om smålån med rask utbetaling er gjerne veldig enkelt, men det er viktig å ha kontroll på både den effektive og den nominelle renten, slik at man får med seg alle kostnadene knyttet til lånet.
I tillegg bør man se på både beløpet og nedbetalingstiden til lånet, slik at man ikke låner mer enn man trenger eller klarer å betale tilbake. Foruten om dette, vil det være en fordel å bruke sammenligningstjenester for å sammenligne de ulike lånene, da det fort kan bli vanskelig å ha full kontroll over alle de ulike aktørene på markedet på egenhånd.
Når du skal finansiere en bil eller annet utstyr, vil du ofte møte to mulige løsninger: leasing eller lån. Begge finansieringsformer kan se like ut ved første øyekast, men det er en del viktige forskjeller som kan få stor betydning for både privatpersoner og bedrifter. I Norge er det særlig strenge regler rundt kjøp, låneavtaler og leiekontrakter, og det er derfor smart å sette seg inn i hvordan disse reglene fungerer før du bestemmer deg.
For mange privatpersoner er spørsmålet mest aktuelt ved bilkjøp. Skal du ta opp et tradisjonelt billån eller skal du lease? Et billån gir deg eierskap til bilen fra dag én, men du må også forholde deg til lånekostnader, eventuelle endringer i rentenivå, og bilens verditap over tid. Leasing, derimot, innebærer at du “leier” bilen av et finansieringsselskap i en avtalt periode, og du slipper å bekymre deg for restverdien i samme grad – men du betaler for denne bekvemmeligheten.
Bedrifter har ofte et bredere spekter av leasingavtaler og lån å velge mellom. På bedriftsmarkedet er det nemlig ikke bare snakk om leasing av bil, men også leasing av maskiner, IT-utstyr og annet driftsrelatert utstyr. Et lån til anskaffelse av slikt utstyr vil havne i balansen som eiendel og øke gjeldsposten, mens en leasingavtale ofte fører til en annen regnskapsmessig behandling (selv om reglene rundt balanseføring av leasing er endret de siste årene i regnskapsstandardene).
I de følgende avsnittene skal vi se nærmere på de grunnleggende forskjellene mellom leasing og lån, samt fordelene og ulempene for både privatpersoner og bedrifter. Vi skal også forklare hvordan dette påvirker regnskap, økonomisk fleksibilitet, og hvilke faktorer du bør være oppmerksom på dersom du er usikker på hvilken finansieringsform som passer best.
Jeg vet at gevinster fra Norsk Tipping er skattefrie og jeg mener at gevinster fra konkurrerende spill fra utenlandske aktører er skattepliktig. Er dette alltid tilfellet og hvordan er egentlig reglene?
Det stemmer at gevinster fra utenlandske pengespill på internett som online poker, casino og sportsbetting er skattepliktige. Det som imidlertid er underkommunisert fra norske myndigheter er at det kun er enkelt gevinster som alene er større enn kr 10000,- som du må skatte av. Alle gevinster under dette, uansett antall og total gevinst summene av disse utgjør er helt skattefrie.
Det er også verdt å nevne at skattesatsen i 2019 er så lav som 22 % og ikke 28 % som mange eldre artikler som omtaler temaet feilaktig påstår. Påstanden var nok riktig den gang artiklene ble skrevet men det har heldigvis skjedd noe positivt i norsk skattepolitikk i mellomtiden.
Husk at dersom du vinner over kr 10000,- i en enkelt gevinst så må du skatte av hele gevinsten, ikke bare av det som overstiger kr 10000,-. Du kan imidlertid føre innsatsen som er knytet opp mot gevinsten som fradrag men det gjelder kun innsatser som har en direkte sammenheng med skattepliktige gevinster.
Den endelige fastsettelsen av skatten for foregående inntektsår kommer på skatteoppgjøret som normalt legges ut i slutten av juni for lønn og trygdemottakere. Du kan finne mer informasjon om når skatteoppgjøret kommer og når skattepengene blir utbetalt i denne artikkelen på skattpenger.net.
En foreløpig beregning av hva du eventuelt vil få igjen på skatten eller skylder i restskatt fremgår på den forhåndsutfylte skattemeldingen(selvangivelsen). Den forhåndsutfylte skattemeldingen kommer i begynnelsen av april hvert år. I 2018 er den nøyaktige datoen for utsendelse satt til 4.april. Den forhåndsutfylte skattemeldingen vil være tilgjengelig elektronisk samme dato.
Dette gjelder kun lønnsmottakere og trygdemottakere. Dersom du ikke har endringer så kan du med relativt stor sikkerhet basere deg på at dette er det riktige beløpet. Ved endringer vil restskatt/ penger til gode justeres tilsvarende ut i fra endringene.
Det er ikke spesielt vanskelig å regne seg frem til hvordan du ligger an til skatteoppgjøret selv om du ikke har mottatt skatteoppgjøret eller forhåndsutfylt skattemelding (selvangivelse). Du legger da sammen dine inntekter og trekker fra alle fradrag du kommer på. Beregne deretter de forskjellige skattesatsene (trygdeavgift, personskatt og toppskatt) og summer til slutt.
Strømprisene har vært et stort tema de siste årene, og mange ønsker å kutte forbruket uten å gjøre store investeringer. Heldigvis finnes det mange enkle tiltak som kan implementeres med liten eller ingen kostnad, og som gir merkbare reduksjoner i strømregningen.
Å senke innetemperaturen med 1-2 grader kan redusere oppvarmingskostnadene med 5-10 %. Bruk en programmerbar termostat for å stille inn lavere temperaturer når du ikke er hjemme eller om natten.
Å bytte ut vanlige glødepærer med LED-pærer kan redusere strømforbruket med opptil 80 %. Selv om LED-pærer koster litt mer i innkjøp, sparer du på strømregningen og trenger færre utskiftninger.
Jeg har mottatt et betalingskrav på en vare eller tjeneste jeg fikk levert for mange år siden. Jeg er sikker på at kravet er oppgjort men klarer ikke å finne kvittering. Kan en kreditor forfølge en ubetalt faktura til evig tid eller blir pengekravet foreldet?
For vanlige pengekrav som en ubetalt faktura er så er foreldelsesfristen 3 år fra det tidspunktet kreditor (den som har penger til gode) tidligst kunne kreve betaling.
Vær spesielt oppmerksom på at det er tidspunktet kreditor kunne kreve betaling som er avgjørende, ikke når kreditor velger å fakturere. Her syndes det mye og mange har mangelfull kompetanse i forhold til dette og forholder seg automatisk til forfallsdato. Dette gjelder også hos inkassobyrå, forliksråd og namsmennene som ofte ikke har tilstrekkelig kunnskap i følge inkassoguiden.no.
Det er et unntak i foreldelsesloven for rene pengelån og fordringer som er sikret med et gjeldsbrev. Her er foreldelsesfristen 10 år.
Det er mange måter man kan pådra seg betalingsanmerkninger på. Det de fleste forbinder med en betalingsanmerkning er i forbindelse med en ubetalt inkassosak men du kan faktisk få en betalingsanmerkning på andre måter også. Denne artikkelen er skrevet med tanke på betalingsanmerkninger mot privatpersoner, i forhold til foretak er det litt mildere krav til registering av betalingsanmerkninger.
Hovedregelen er at betalingsanmerkning tidligst kan registreres 30 dager etter det er igangsatt rettslige skritt. Dette gjelder når betalingsanmerkningen registreres av et inkassobyrå. Deretter må kredittopplysningsbyrået sendes skyldner et forhåndsvarsel hvor skyldner gis 14 dager på å komme med innsigelser til betalingsanmerkningens rettmessighet. Det er en forutsetning at det aktuelle kravet ikke er omtvistet for at en betalingsanmerkning kan registreres på denne måten. I motsatt fall må inkassobyrået vente til saken er rettslig avgjort og betalingsfristen i en dom er løpt ut.
Det har med andre ord ikke noe å si hvor lenge saken har ligget til inkasso hos et inkassobyrå og hvor mange brev eller andre henvendelser inkassobyrået har sendt skyldner. Det må igangsettes rettslig skritt først.
Det finnes et viktig unntak i konsesjonsvilkårene til kredittopplysningsbransjen i forhold til registrering av betalingsanmerkninger før rettslige skritt. Det er i tilfeller hvor skyldner har inngått nedbetalingsavtale med inkassobyrået og denne avtalen er misligholdt. Da kan nemlig inkassobyrået registrere en betalingsanmerkning selv om det ikke er igangsatt rettslige skritt.
Startlån, omstartslån og refinansieringslån er begreper som brukes om hverandre, og kan det, da det ikke er noen regler rundt det hva det kan omtales som, men i de fleste tilfeller tenker man på litt forskjellige lånetyper avhengig a hvilket ord man benytter.
I denne artikkelen vil vi gi deg en liten innføring i de forskjellige begrepene og hva som er mest hensiktsmessig ut ifra din økonomiske situasjon og gjeldsbyrde.
Først vil vi gi den en enkel forklaring på begrepene, og deretter spesifisere nærmere lengre ned i artikkelen:
Kommunalt startlån: Lån fra kommunen som kan gis til førstegangsetablerere eller personer med spesielle behov eller økonomiske problemer.
Refinansieringslån: Typisk innbaking av dyr forbruksgjeld i eksisterende boliglån, gjerne i en vanlig bank.
Omstartslån: Et begrep som benyttes for mer omfattende refinansiering av banker som har spesialisert seg på gi lån til personer med betalingsanmerkninger, men som kan stille sikkerhet for et nytt lån.
Jeg sliter med inkasso og lurer på i hvilken grad naboene kan finne ut om disse inkasso og gjeldsproblemene? Er det slik at jeg er beskyttet av taushetsplikten på alle mulige måter, eller finnes det måter naboer kan finne ut av dette på?
Det at du har en inkassosak hos et inkassobyrå er opplysninger som i utgangspunktet ikke skal komme på avveie uten ditt samtykke. Alle inkassobyråene i Norge, deres ansatte og medhjelpere er bundet opp av lovbestemt taushetsplikt. Så dersom denne taushetsplikten brytes så er det faktisk noen som har et større problem enn det du har. Du kan lese mer om personvernet i forbindelse med en inkassosak i denne artikkelen.
Dessverre er det mange inkassobyrå som bruker logo på sine konvolutter, en omstridt praksis som dessverre Finanstilsynet og inkassoklagenemnda (nå Finansklagenemnda inkasso) på forunderlig vis har valgt å akseptere å være innenfor "god inkassoskikk" så lenge brevets ytre ellers ikke bærer preg av å avsløre at det er et inkassokrav som ligger i konvolutten. Det er imidlertid ikke vanskelig å gjette seg frem til hva et slikt brev inneholder.
Innimellom havner post i naboers postkasse og selv om naboen lojalt overleverer posten videre til deg uåpnet så kan du i slike tilfeller regne med at naboen har forstått at du har fått ett eller flere inkassokrav. Heldigvis skjer dette ikke så ofte og de aller fleste brev i Norge kommer frem til adressaten.
Det er en vanlig misoppfatning at feriepenger er skattefritt. Denne misoppfatningen har naturligvis oppstått ved at det ikke foretas skattetrekk på feriepengene. Dette kompenseres imidlertid ved at det trekkes tilsvarende mer skatte de andre trekkmånedene. Ved årets oppgjør på skattemeldingen (selvangivelsen) så skal feriepenger tas med i beregningen av inntekt på lik linje med annen alminnelig inntekt. Feriepenger er således alltid skattepliktig!
Du kan lese mer om skatt på feriepenger samt beregning a feriepenger på feriepenger.org. Husk å følge opp arbeidsgiver du har sluttet hos i foregående år med tanke på at disse betaler ut feriepenger året etter. Spesielt dersom du har hatt en bijobb for å få en liten ekstrainntekt er dette lett og glemme. Useriøse arbeidsgivere spekulerer ofte i at du glemmer bort dette og betaler ikke før du ber om det.
Det samme prinsippet i forhold til skatt på feriepenger gjelder når det kun trekkes halv skatt i desember. Ved det private årsoppgjøret som er skattemeldingen (selvangivelsen) så legges denne bruttoinntekten til grunn i sin helhet som alminnelig inntekt og grunnlaget for din totale skatt i inntektsåret.
Du har sikkert sett de mange annonsene på internett hvor du tilbys betaling mot å fullføre online spørreundersøkelser. Det hele kan virke litt useriøst og spørsmålet som stiller seg er om dett er en reell mulighet til å skaffe seg en liten nettbasert ekstrainntekt.
Vi har selv sjekket mulighetene for å tjene penger på spørreundersøkelser og konklusjonen er klar. Ja, du kan tjene penger på å gjennomføre spørreundersøkelser, men ikke forvent å tjene mer enn noen hundrelapper i måneden. I beste fall klarer du å passere tusenlappen på en måned dersom du er registrert på mange plattformer og svarer på alle undersøkelser du blir tilbudt.
Vær oppmerksom på at dette er en bransje hvor ikke alle aktører er like seriøse, selv om mange av dem også er det. Et godt tips er alltid å foreta noen google søk for å sjekke andres erfaringer med de forskjellige aktørene.
Et problem er at useriøse aktører rett og slett ikke utbetaler penger når du har nådd utbetalingsgrensen. Et mer vanlig problem er at når man nærmer seg utbetalingsgrensen så stopper det plutselig å komme nye undersøkelser. Når det er sagt så finnes det mange seriøse aktøer også, så det er bare å gjøre litt forundersøkelser. Det positive er at det i verste fall kun er litt tid du har kastet bort, men tid er jo som kjent penger.
En av de tingene vi ofte får spørsmål om her på opplysningskontoret er om det finnes noen enkel måte å kjøpe Bitcoin eller annen kryptovaluta for personer som ikke er spesielt teknisk kyndige. Dette finnes i en løsning som Coinbase.com som er svært enkel i bruk og som tilbyr 5 av de mest vanligste valutaene.
Det finnes imidlertid noen baksider med å bruke en tjeneste som Coinbase. Den første og mest åpenbare er de høye gebyrene for å kjøpe seg kryptovaluta hos dem. Litt avhengig av beløpet du velger å kjøpe for kan dette gå opp mot hele 10 % av kjøpesummen hvis du kjøper for så lite som en hundrelapp om gangen. Dersom du imidlertid kjøper for 100 dollar (rundt kr 800,- avhengig av valutakurs) så vil gebyret være i underkant av 4 %, noe som forså vidt fortsatt er noe høyt.
Når man imidlertid ser på de enorme svingningene kryptovaluta har fra dag til dag så er det fort å føle at dette gebyret ikke har så mye å si. Det finnes andre rimeligere alternativer men vi velger likevel å forholde oss til Coinbase da det er veldig enkelt å bruke og relativt trygt i forhold til mange andre tilsvarende kryptobørser.
Vi kommer med det inn på sikkerhet. Dine kjøpte kryptovaluta passes på at den aktuelle børsplattformen, i dette tilfellet Coinbase, i stedet for at du gjør det selv. Dette er både en faktor som taler for trygghet samtidig som det taler for utrygghet. Det har vært flere tilfeller at slike kryptovalutabørser har blitt hacket eller at børsene har sviktet sine kunder på annen måte. Spørsmålet du således må stille deg er hvem som er i best stand til å ta vare på dine Bitcoin eller annen kryptovalyta, Coinbase eller deg selv?
En politiattest har ikke noe relevans i forhold til ubetalt gjeld og betalingsanmerkninger. Betalingsanmerkninger kommer således ikke med på en politiattest selv om denne er uttømmende. Betalingsanmerkninger er registrert hos kredittopplysningsbyrå og/ eller Løsøreregisteret og er ikke i noen tilfeller noe som sjekkes av politiet ved utstedelse av politiattest.
Hvem som helst kan ikke kreve politiattest av deg. Det er klart regulert i lov i de tilfeller et organ kan kreve politiattest og dersom det ikke er hjemlet i lov så kan organet ikke kreve politiattest. Dersom de likevel gjør det vil en begjæring om utstedelse av politiattest bli avslått av politiet på grunn av manglende lovhjemmel. Du kan sjekke denne nettsiden for å se godkjente formål til når det kan kreves politiattest og hva som i så fall skal fremgå på politiattesten.
Spørsmålet er om de samme organene uavhengig av om de kan kreve politiattest eller ikke har mulighet til å foreta en kredittsjekk av deg. Det er først viktig å påpeke at dette er to forhold som egentlig ikke har noen som helst relevans til hverandre. Hvem som kan foreta en kredittsjekk går frem av personopplysningsloven med forskrifter og konsesjonsvilkårene til kredittopplysningsbransjen.
I Norge prater vi ofte om bankkort, kredittkort, Mastercard og Visa om hverandre, men er dette det samme eller ha er egentlig forskjellen på disse? Hva med det norske BankAxept systemet, hvilken rolle har det oppe i dette?
Mastercard og Visa er rett og slett betalingsformidlingstjenester eller betalingsnettverk. Du oppbevarer ikke pengene hos dem, eller har kreditt hos dem. Dette skjer hos banken eller kredittinstitusjonen som har utstedt kortet til deg. Mastercard og Via er kun mellomledd.
Når du bruker et betalingskort, enten dette er debetkort (du bruker penger du har på konto) eller kredittkort (du låner penger), så er dette knyttet opp til ett eller flere betalingsnettverk. Tidligere kunne du ofte oppleve at norske bankkort var knyttet opp til norske BankAxept, Mastercard, Visa samt flere andre mindre kjente betalingsnettverk som var populære i andre land.
I dag er det mest vanlig at et kort kun er knyttet opp til ett betalingsnettverk, typisk Mastercard eller Visa. I tillegg er gjerne kort i fra norske banker i tillegg knyttet opp mot BankAxept. Det som skjer da er at når du betaler med kortet i Norge, hos en aktør som er knyttet opp mot BankAxept, så velger den denne fremfor Visa eller Mastercard. Dette fordi det er billigere for det norske brukerstedet å benytte BankAxept, selv om det ikke har noe å si for deg som bruker da det er butikken som betaler gebyrene til betalingsnettverket.
Bruttolønn er lønn før skattetrekk. Det vil si den totale faktiske lønnen du får fra din arbeidsgiver. Dette er lønnen som fremgår av din arbeidsavtale med eventuelle tillegg for overtid og lignende.
Nettolønn er lønn etter gjennomført skattetrekk. Dette kan være det du faktisk får utbetalt men det kan også bli foretatt flere trekk som nevnt under som gjør at netto utbetalt blir redusert ytterligere.
I noen tilfeller kan netto utbetalt utgjøre mindre enn selve nettolønnen. Dette skyldes at du har frivillige trekk og/ eller tvunget trekk fra din nettolønn.
Frivillig trekk kan være fagforeningskontingent, lunch ordning på jobben, barnebidrag og tidligere utbetalt forskudd for å nevne noe av de vanligste årsakene. Barnebidrag kan være både frivillig eller tvunget som nevnt under. Forenklet forklart så blir det fort tvunget dersom det ikke betales frivillig.
Tvunget trekk i lønn kan være utleggstrekk eller påleggstrekk. Dette er typisk misligholdt gjeld i en eller annen form til private kreditorer eller offentlige kreditorer. Det kan også være tidligere ubetalt restskatt. Barnebidrag kan også være et tvunget trekk.
Dersom du ikke forstår hvorfor du får utbetalte det du gjør i lønn, så er den enkleste måten å få avklart dette på ved å sjekke lønnslippen. Der skal alle trekk som gjøres fra bruttolønn og nettolønn fremgå som en forklaring på hva som er netto utbetalt.
Hovedregelen som skiller mellom et ulovlig pyramidespill og lovlig MLM virksomhet (nettverkssalg) er at mer enn halve omsetningen kommer fra salg av varer eller tjenester fremfor verving av nye medlemmer. Dersom mer enn halve omsetningen kommer fra verving av nye medlemmer eller vederlag for å beholde medlemskapet eller prioritering i pyramidestrukturen.
Et typisk kjennetegn på både lovlig og ulovlig pyramidespill/ MLM virksomhet er at betydelig deler av midlene/ fortjenesten flyttes oppover i et pyramidelignende system hvor de på toppen tjener mest penger og de på bunnen sitter igjen som tapere. En pyramidestruktur innebærer alltid få medlemmer på toppen og de fleste på bunnen. I et rent ulovlig pyramidespill vil det alltid være et lite fåtall på toppen som sitter igjen med gevinst mens det store flertallet på bunnet av pyramiden vil sitte igjen som tapere. Dette er forklaringen på at rene pyramidespill uten reell omsetning av varer eller tjenester er forbudt ved lov i lotteriloven. Det er lotteritilsynet som fører tilsyn med loven og som er mottaker for eventuelle klager på tvilsomme konsepter.
Siden hovedregelen er at et pyramidespill kan betegnes som lovlig så minst halvparten av omsetningen være relatert til omsetning av varer eller tjenester så er det oppstått mange tvilsomme MLM selskaper som i realiteten er fordekte pyramidespill. Pyramidespillet dekkes over i form av overprisede produkter, veldig ofte relatert til helse og kosttilskudd som medlemmene må kjøpe hver måned for å beholde sin posisjon i pyramiden og beholde inntjeningen fra eventuelle medlemmer som ligger under dem i pyramiden. Dette har resultert i mange boder, loft og kjellere i Norge som er fylt opp av mer eller mindre unyttige produkter som er kjøpt uten annet mål og mening enn å beholde posisjonen i pyramiden.
Hvilket rentetilbud du får på ditt billige forbrukslån, avhenger av din økonomiske situasjon, og betingelsene blir bestemt etter at en kredittsjekk av deg er gjennomført av banken.
Flere banker, blant annet DNB.no, kan tilby renter så lavt som mellom 5% og 10% i effektiv rente, dette er veldig lavt i forhold til at noen forbrukslån kan komme med renter på opp mot 40%. Når det er sagt så vil rentene alltid fastsettes individuelt av banken som du søker hos.
Skal du klare å få en godkjent søknad om forbrukslån, og få lånet så billig som mulig, er du nødt til å oppfylle enkelte kriterier. Selv om bankene alltid vurderer søknadene de får individuelt, finnes det noen felles kriterier man må oppfylle:
Passiv inntekt er et begrep som man stadig oftere møter i det moderne samfunn. Det er mange forskjellige oppfatninger av begrepet og hva som kan kalles passiv inntekt eller ikke. Som en hovedregel kan man betegne passiv inntekt til å være en inntekt man har uten at det er direkte relatert til honorar for arbeid. Man pleier ofte å definere passiv inntekt med at det er penger man tjener også mens man sover.
Avkastning av investeringer som aksjer, fond, obligasjoner, frimerker, mynter, kunst og annet som normalt stiger i verdi over tid er å anse som passiv inntekt. De siste årene har det å investere i kryptovaluta eller drive såkalt «mining» etter kryptovaluta blitt brukt som et typisk eksempel på passiv inntekt, mye på grunn av den enorme verdistigningen frem til nyttår 2017/ 2018.
Renter kan også være passiv inntekt forutsatt at rentene faktisk utgjør mer enn inflasjon og skatt på rentene. Hvis ikke dette målet oppnås har man ingen reell renteinntekt og dermed heller ingen passiv inntekt.
Eksemplene vi nevner over setter krav til at man har kapital i bakhånd for å oppnå den passive inntekten. Det finnes imidlertid mange muligheter til å skaffe seg en passiv inntekt med krav til små eller ingen investeringer. De fleste av disse eksemplene krever imidlertid en god dose arbeidsinnsats i oppstarten av prosjektet.
Creditsafe Norge er et kredittopplysningsbyrå som har konsesjon fra Datatilsynet til å drive kredittopplysningsvirksomhet i Norge mot privatpersoner. Du har sannsynligvis fått et gjenpartsbrev.
Når noen foretar en kredittsjekk av privatpersoner i Norge er kredittopplysningsbyrået pliktig til å sjekke den som blir kredittsjekket et gjenpartsbrev. Et gjenpartsbrev er et brev Creditsafe er pliktig til å sende deg når noen har kredittsjekket deg. På gjenpartsbrevet skal det gå frem hvem som har foretatt en kredittsjekk av deg samt hvilke opplysninger som er oppgitt til disse.
Det er mange årsaker til at man kan ha blitt kredittsjekket men normalt er det i forbindelse med at du har søkt eller bedt om et kundeforhold hos et foretak som innebærer et kredittelement. Dette vil nesten alltid skje i forbindelse med alle former for søknad om lån og kreditter hos finansinstitusjoner, deriblant forbrukslån og kredittkort. Det er også vanlig at det foretas kredittsjekk i forbindelse med opprettelse av mobilabonnement, bytte av strømleverandør, opprettelse av TV abonnement og andre lignende tilfeller som innebærer en form for et kredittelement.
Tidligere var skattelistene fullt tilgjengelig på internett for alle nysgjerrige nordmenn som ville snok i hva kjendiser, familie, naboer, kollegaer og venner hadde hatt i inntekt foregående skatteår. Dette var lenge omdiskutert, ikke minst når det ble klart at kriminelle benyttet seg av skattelistene for å velge ut sine ofre.
Heldigvis har denne muligheten blitt kraftig innskrenket de siste årene selv om det fortsatt er fullt mulig å søke i skattelistene for alle nordmenn på inntil 500 personer i måneden. Ulempen er imidlertid at alle søk nå blir lagret samt at hver enkelt av oss kan sjekke hvem som har søkt på en i skattelistene.
Straks ble det langt mindre populært å snoke i venner og families personlige anliggende, all den tid det gjerne oppleves svært pinlig å bli avslørt i å ha utført dette. Ordningen er også utformet slik at du ikke kan finne ut hvem som har oppdaget at du har søkt på dem, vel og merke dersom de ikke har konfrontert deg med dette. Det må nemlig personlig aktivitet og handling til for å finne ut om noen og i tilfelle hvem, som har søkt på en i skattelistene.
Ved å følge denne linken til skatteetaten, så kan du enkelt både søke i skattelistene samt sjekke hvem som har søkt på dine skattetall i skattelistene. Du må først logge inn ved hjelp av IdPorten, hvor du så vider kan logge deg inn ved hjelp av BankID, Bypass eller MinID.
Når man er gift eller samboere og kjøper bolig i sammen er det normalt at boligen eies i fellesskap med en felles eierbrøk på 50/ 50. Partene eier da en ideell andel hver som kan selges og pantsettes hver for seg. Problemet er imidlertid at en ideell andel er nærmest umulig å få solgt hvis man ser bort fra enkelte spekulanter som er villige til å kjøpe dette i spekulativ hensikt hvis prisen er lav nok.
Dersom eksen blånekter på å selge felles bolig så er den kun en måte man kan komme seg ut av dette på, nemlig ved å begjære tvangssalg av hele boligen. I motsetning til en panthaver som har f.eks. utleggspant og kun kan kreve andelen det er utleggspant i tvangssolgt, så kan en av deleierne begjære sameiet oppløst og kreve tvangssalg av hele boligen. Motparten på sin side har forkjøpsrett og kan kreve å få kjøpt boligen til den samme prisen som oppnås under tvangssalgsprosessen. Dette gjør det svært lite gunstig for den parten som eventuelt velger å begjære tvangssalg for å komme seg ut av eierforholdet på felles bolig.
Vi går ikke nærmere inn på formelle prosessen er for å begjære tvangssalg for den som vil ut av sameiet eller hvordan den andre eieren går frem for å benytte seg av forkjøpsretten. Hvordan selve tvangssalgsprosessen skal foregå fremgår av lov om tvangsfullbyrdelse. Dersom du er part i en slik tvist bør du uansett rådføre deg med advokat underveis i prosessen uansett om du er den parten som vil ut av sameiet eller du vil beholde boligen.
Jeg leier ut hybelen i boligen min men leietaker betaler ikke husleie som avtalt. Hvordan går jeg frem for å kaste ut leietakeren på lovlig måte?
Innledningsvis gjør vi spesielt oppmerksom på at selvtekt i form av å kaste ut en leietaker som ikke betaler husleie er straffbart og kan i tilegg medføre erstatningsansvar. Det er kun namsmannen som kan forestå lovlig utkastelse av en leietaker som ikke betaler husleien når de formelle kravene til slik utkastelse (tvangsfravikelse) foreligger.
Dersom det foreligger klausul i leiekontrakten om at utkastelse kan finne sted uten søksmål så har du en mye enklere og kortere prosess foran deg en hvis dette ikke foreligger. En slik klausul er imidlertid med i de aller fleste standardiserte leiekontrakter men dersom dette ikke skulle foreligge må saken først opp i Tingretten som må avsi en kjennelse om dette før en eventuell begjæring om utkastelse kan sendes til namsmannen.
Som et utgangspunkt er all arbeidsinntekt i Norge skattepliktig. Det finnes imidlertid ordninger og minstesatser som gjør at du faktisk kan tjene betydelige beløp skattefritt dersom du innordner deg til skattesystemet vårt.
I utgangspunktet så skal du skatte fra første krone du tjener. Imidlertid så gjør ordningen med minstefradrag og klassefradrag i alminnelig inntekt at det i realiteten ikke medfører at man betaler skatt før innslagspunktet for trygdeavgift slår inn. Dette medfører at alle skatteytere som anslår at de vil tjene under kr 55000,- pr år. Så lenge man har årlig inntekt under denne grensen så oppleves hele inntekten som skattefri.
Dersom du gjør mye småjobber for forskjellige oppdragsgivere så kan det godt være at du ikke er pliktig til å betale skatt for denne jobben. Det finnes nemlig et lavt innslagspunkt som du kan tjene fra bestemte typer arbeidsgivere før du trenger å tenke på skatt.
I tillegg til det som omfattes av frikortgrensen så finnes det visse minstesatser man kan tjene fra en arbeidsgiver før det skal betales skatt av denne. Denne minstegrensen er uansett minimum kr 1000,- fra en arbeidsgiver og er større for enkelte spesielle arbeidsgiver som nevnt under.
For å svare på spørsmålet er det først viktig å påpeke at det er to grupper blant privatpersoner som skal levere skattemeldingen (skattemeldingen er det samme som den tidligere selvangivelsen). Dette er lønnsmottakere og pensjonister og den andre gruppen er næringsdrivende. Næringsdrivende vil normalt være personer som driver foretak med personlig ansvar som eksempelvis et enkeltmannsforetak.
De siste årene har det vært en ordning som gjør at dersom lønnsmottakere og pensjonister (trygdede er også i denne gruppen) ikke leverer skattemeldingen så vil automatisk tallene i den forhåndsutfylte skattemeldingen legges til grunn. Det er således ikke lenger mulig for denne gruppen å levere for sent og således er det heller ingen sanksjoner som er nødvendige.
Vi gjør imidlertid oppmerksom på at dette ikke betyr at man ikke er ansvarlig for feil i selvangivelsen. Dersom det er feil i den forhåndsutfylte skattemeldingen som man burde ha oppdaget og korrigert kan dette fortsatt få konsekvenser.
Dersom du er privatperson og næringsdrivende som ikke leverer skattemeldingen eller leverer denne alt for sent er dette en sikker vei til økonomisk ruin.
Credicare AS er et Norsk inkassobyrå lokalisert i Førde. Credicare AS har inkassobevilling fra Finanstilsynet til å drive fremmedinkasso, det vil si inndrive forfalte fordringer på vegne av andre. Et tradisjonelt inkassobyrå for å si det på en annen måte.
Det virker som om Credicare fokuserer på inndrivning av forfalte krav fra treningsbransjen og helseforetak. Spesielt inkassokrav fra treningssenterbransjen er en lukrativ affære da det forfaller nye krav fra de samme kundene måned etter måned. Siden kravene forfaller på forskjellige tidspunkt gis inkassobyråene anledning til å inndrive et inkassosalær på opptil kr 875,- (gjelder krav under kr 2500,-) på hver eneste månedsavgift som sendes til inkasso. Denne praksisen med å legge nytt inkassosalær på saker som sendes fortløpende til inkasso fra samme oppdragsgiver, har Finanstilsynet i sitt rundskriv av 8.2.2011. akseptert som lovlig praksis. Dette til tross for at det er svært tvilsomt at det såkalte "nødvendighetskriteriet" i inkassoloven er oppfylt i slike saker. Nødvendighetskriteriet innebærer at skyldner er ansvarlig for å dekke nødvendige utenrettslige kostnader ved å inndrive kravet. Mange mener det er vanskelig å se at det er nødvendig å drive inn slike krav enkeltvis i stedet for å legge nye saker til allerede eksisterende krav og således samle krav fortløpende. Likeså er det vanskelig å se at omkostninger på kr 875,- på hver eneste sak er nødvendig.