Startlån, omstartslån og refinansieringslån er begreper som brukes om hverandre, og kan det, da det ikke er noen regler rundt det hva det kan omtales som, men i de fleste tilfeller tenker man på litt forskjellige lånetyper avhengig a hvilket ord man benytter.

I denne artikkelen vil vi gi deg en liten innføring i de forskjellige begrepene og hva som er mest hensiktsmessig ut ifra din økonomiske situasjon og gjeldsbyrde.

Først vil vi gi den en enkel forklaring på begrepene, og deretter spesifisere nærmere lengre ned i artikkelen:

Kommunalt startlån: Lån fra kommunen som kan gis til førstegangsetablerere eller personer med spesielle behov eller økonomiske problemer.

Refinansieringslån: Typisk innbaking av dyr forbruksgjeld i eksisterende boliglån, gjerne i en vanlig bank.

Omstartslån: Et begrep som benyttes for mer omfattende refinansiering av banker som har spesialisert seg på gi lån til personer med betalingsanmerkninger, men som kan stille sikkerhet for et nytt lån.

Hva menes med friverdi i bolig?

Et annet begrep som det er viktig å forstå er hva det innebærer å ha friverdi i bolig. Med dette menes forholdet mellom boligens verdi og total gjeld som er sikret med pant i boligen.

For å få et boliglån i Norge er tommelfingerregelen at du må ha minst 15% egenkapital og at lånebeløpet er maksimalt 5 ganger årlig bruttoinntekt. Boliglånet kan med andre ord normalt ikke overstige 85% av boligens verdi, men det er unntaksregler i spesielle tilfeller.

Dette betyr at dersom du eier en bolig som har en verdi på 4 millioner, men kun har 2 millioner i boliglån, så har du 50 % lånefinansiering. Det betyr at du har 35% friverdi i boligen (50+35=85), så kan du potensielt låne opp inntil 35% av boligens verdi i tillegg til boliglånet du allerede har. Du har med andre ord 1,4 millioner du kan låne opp og fortsatt være innenfor grensen på 85%. Dette forutsetter selvsagt at banken ellers er komfortabel med å gi deg lånet.

Du må først forstå forskjellen på et usikret lån og et sikret lån.

Det har stor betydning for hvor mye du får låne, betingelser samt hvor høy rente du må betale ut ifra hvilken sikkerhet du kan stille for lånet. Når du stiller sikkerhet for et lån betyr dette at utlåner har pant i dette og kan tvangsselge eiendommen etter fastsatt lovverk som regulerer dette.

Et usikret lån derimot betyr at det ikke er stilt noen sikkerhet for lånet og det er kun du personlig som hefter for gjelden. Utlåner bærer da en mye større risiko for at lånet ikke blir tilbakebetalt, og betingelser og renter blir dermed mye høyere.

For begge typer lån hefter du som låntaker alltid personlig for gjelden. Det betyr at i tillegg til eventuell sikkerhet, så kan det iverksettes rettslige tiltak for å få deg til å betale. Dette er typisk i form av en utleggsforretning hvor utlåner eller den sitt inkassobyrå ber namsmannen ta pant i dine eiendeler og/ eller nedlegge utleggstrekk i din lønn eller trygd etter fastsatte regler i forhold til hva du har rett til å beholde til nødvendig livsopphold.

Det er også mulig å gi utlåner en ekstra sikkerhet ved å stille kausjon. Dette kan være et familiemedlem eller en venn som stiller egen eiendom som sikkerhet, eller rett og slett påtar seg et kausjonsansvar og stiller som garantist som personlig kan kreves for gjelden ved mislighold, igjen etter fastsatt regelverk i forhold til mislighold og frister.

Lånetypene:

Nå som vi har gitt en kort innføring i hva som påvirker utlåners vilje til å låne ut penger og hvilke betingelser du kan forvente deg med tanke på dette, vil vi fortelle litt om de forskjellige lånetyper. Husk at alle betegnelser kan brukes litt om hverandre, men vi legger vekt på det generelle inntrykket av hva de forskjellige lånetypene dreier seg om:

Refinansieringslån

Et refinansieringslån brukes gjerne når skyldner har pådratt seg en del gjeld, typisk dyr forbruksgjeld, gjerne i sammen med eksisterende boliglån, og dette over tid medfører at de månedlige kostandene blir for høye til at skyldner klarer å håndtere gjelden med den disponible inntekten sin.

Det kan da bli aktuelt å bake inn den dyre gjelden i eksisterende boliglån for å få lengre nedbetalingstid og lavere rente. En slik løsning og betegnelse benyttes gjerne når gjelden er vesentlig mislighold og låntaker ikke har pådratt seg betalingsanmerkninger o.l. Dermed er mulighetene relativt god for at låntaker kan få muligheten til å ta et opplån i banken som han allerede har boliglån i, få vanlig boliglånsrente.

Dette vil alltid være et meget godt alternativ til å betale ned på de forskjellige gjeldspostene hver for seg da det kan gi lengre nedbetalingstid og lavere rente med det resultat at de månedlige kostnadene blir vesentlig lavere samtidig som det ikke kastes bort unødvendig mye penger på rente.

Et refinansieringslån kan også være aktuelt selv om du ikke har egen bolig å stille som sikkerhet. Dersom et familiemedlem eller venn er villig til å stille egen eiendom med friverdi som sikkerhet vil banken normalt godta dette.

Omstartslån

Et omstartslån er på mange måter det samme som et refinansieringslån, men betegnelsen brukes gjerne i mer alvorlige tilfeller hvor låntaker har pådratt seg betydelig gjeld og betalingsanmerkninger.

Tradisjonelle banker kvier seg for å gi denne kundegruppen lån, da de anser risikoen for nytt mislighold som høyt og de ikke vil ha rykte på seg til å være en bank som tvangsselger boliger. Dette har skapt et marked for egne banker som spesialiserer sog på å gi denne gruppen omstartslån. Dette er relativt kyniske aktører som har høye etableringsgebyrer og vesentlig høyere rente enn et vanlig boliglån, men samtidig vesentlig lavere enn renten som betales på forbruksgjelden som ønskes bakt inn i boliggjelden. Låntaker kan også presses til å binde renten i et tidsrom av flere årsaker.

For enkelte kan dette være en nødvendig og god løsning, men det er viktig å være klar over en del fallgruver.

For det første blir de månedlige kostandene vesentlig høyere enn ved et refinansieringslån i en vanlig bank. Det er heller ikke uvanlig med svært høye etableringsgebyr, noe som delvis kan forsvares med at det er mye jobb i forbindelse med å skaffe oversikt over alle gjeldsposter og forsikre seg om at disse betales ut med lånet.

Slike omstartslån medfører normalt at det kreves at all gjelden tas med i lånet, inkludert eksisterende boliglån med lav rente som gjerne ikke er misligholdt. Det medfører at selv om du får en del lavere rente på forbruksgjelden du baker inn i lånet, så betaler du vesentlig høyere rente på boliglånet du blir tvunget til å bake inn i løsningen. Dette kan medføre at dine månedlige kostander ikke blir mye lavere og i enkelte spesielle tilfeller kan dine månedlige utgifter faktisk bli høyere enn slik dem var når gjelden var fordelt på mange gjeldsposter.

Til tross for ovenstående kan dette være en nødvendig løsning for mange for å få kontroll på økonomien sin, bli kvitt betalingsanmerkninger og på sikt søke om et vanlig boliglån i en vanlig bank. Det gjør det også letter å selge boigen på et senere tidspunkt da det blir ryddig for eiendomsmegler å orientere seg om hva som skal innfris for kjøpesummen.

Det er to ting å være klar over i denne sammenhengen. Ved å binde renten på et slikt lån, kan du risikere å føle deg fanget i bindingstiden. Det kan bli dyrt å betale seg ut før bindingstiden er utløpt dersom rentenivået ellers har gått ned i mellomtiden.

Det andre du må være klar over er at når du søker om å flyte lånet over til en vanlig bank, så er det lett for denne banken å finne ut av at ditt eksisterende boliglån er i en refinansieringsbank, noe som i praksis forteller dem at du tidligere har hatt økonomiske problemer og de blir mer skeptiske til å ta imot deg som kunde.

Kommunalt startlån:

Et startlån er igjen en betegnelse som kan benyttes om både refinansieringslån og omstartslån, men det er imidlertid et kommunalt startlån de fleste tenker på i denne sammenheng.

Hovedformålet med kommunalt startlån er å hjelpe unge i etableringsfasen som sliter med å få sin første bolig til å få boliglån, samt personer med spesielle behov, typisk utviklingshemmede.

Det ikke så mange er klar over at det også er mulig for personer med betydelige gjeldsproblemer, å få refinansiert gjeld inn i et nytt kommunalt startlån, dersom dette kan bidra til å hjelpe personer i en slik situasjon til å beholde eksisterende bolig. Her vil ikke betalingsanmerkninger ilegges særlig betydning, men det er jo en forutsetning at skyldner har tilstrekkelig økonomisk evne til å betjene lånet som gis.

Den store fordelen med et slikt kommunalt startlån, er i motsetning til et omstartslån via en refinansieringsbank, vil få gode rentebetingelser i form av vanlig husbankrenter med et lite tillegg til kommunene som administrerer lånet. Du kan lese mer om hvem som kan søke startlån på Husbankens nettside. Du kan også gjøre et google søk på ordet startlån og navnet på din kommune.

Vår forsiktig med å refinansiere forbrukslån med nytt forbrukslån.

Det er sjeldent en god ide å refinansiere forbruksgjeld med ny forbruksgjeld. Du surrer deg da fort inn i en ond sirkel med stadig nye låneopptak.

Dette kan i spesielle tilfeller ha noe for seg dersom du ikke har mulighet til å stille sikkerhet får lånet i form av eiendom. Du får gjerne litt bedre rentebetingelser på ett stort forbrukslån enn dette du får på mindre forbrukslån og kredittkort. Samtidig blir det mer ryddig å forholdes seg til en enkelt aktør enn mange og du slipper unna med maks ett termingebyr, fakturagebyr eller lignende i stedet for at dette påløper på mange forskjellige smålån.

Dersom du går for en slik løsning er det ekstremt viktig at du sier opp og klipper alt av gamle kredittkort og ikke faller for fristelsen til å ta opp enda mer ny gjeld. Gi gjerne deg selv en kredittsperre for å unngå fristelsen.