En sunn matpakke til barn er essensiell for å sikre at de får den energien og næringen de trenger i løpet av dagen i barnehagen eller skoledagen. Mange foreldre setter sammen den tradisjonelle norske matpakken, men den er ikke nødvendigvis det beste for barnas vekst og utvikling. Her får du noen tips og ideer til hvordan du kan variere innholdet, slik at barna får med seg både frukt, grønt og proteiner.
I Norge er det vanlig å spise en matpakke basert på brød. Ofte består den av et stykke smørbrød med pålegg som ost, skinke, leverpostei eller syltetøy. Mange drikker melk eller juice ved siden av. Dette har lenge vært en del av norsk kultur og tradisjon, og for mange fungerer det helt fint.
Samtidig kan denne tradisjonelle løsningen mangle viktige næringsstoffer. Hvitt brød gir rask energi, men mangler fiber og andre viktige vitaminer. Pålegg som er tungt prosessert, og mangel på frukt og grønnsaker, kan gjøre at barnas kosthold ikke gir den variasjonen de egentlig trenger for en balansert ernæring.
D-vitamin er et essensielt næringsstoff som er viktig for både beinhelse og immunforsvar. I Norge, med lange mørke vinterdager, er det en utfordring å få nok D-vitamin naturlig fra sollys. Mange nordmenn opplever derfor symptomer på D-vitaminmangel uten å vite hva som ligger bak. Denne artikkelen gir en oversikt over de vanligste symptomene og hva du kan gjøre for å forebygge mangel.
Et av de mest kjente symptomene er en vedvarende følelse av tretthet og slapphet. Noen føler seg ofte nedstemte eller deprimerte, og opplever muskelsmerter og svakhet. I tillegg kan man merke smerter i leddene, noe som over tid kan føre til økt risiko for osteoporose. Fordøyelsesproblemer og hyppige infeksjoner er også rapportert hos personer med lave nivåer av D-vitamin.
Forebygging av D-vitaminmangel handler i stor grad om å få tilstrekkelig med sollys og et næringsrikt kosthold. Her er noen enkle tiltak du kan ta:
Laktoseintoleranse er en vanlig tilstand i Norge, til tross for at melk og melkeprodukter står sterkt i landet, og mange unngår melk og melkeprodukter for å slippe ubehagelige reaksjoner. Samtidig finnes det mange produkter som antas å være laktosefrie, men som likevel kan inneholde spor av laktose. Dette kan være problematisk for dem som er svært følsomme, selv om små mengder ofte ikke gir problemer for andre.
I denne artikkelen ser vi nærmere på hvilke matvarer som feilaktig antas å være laktosefrie, med særlig vekt på de produktene som er vanlige på norske hyller.
Laktose er et naturlig melkesukker som forekommer i melk og meieriprodukter. Personer med laktoseintoleranse mangler enzymet laktase, som er nødvendig for å bryte ned laktose, og dette kan føre til mageplager, oppblåsthet og diaré. Selv om mange tåler små mengder, kan spor av laktose i enkelte matvarer utløse ubehagelige symptomer hos sensitive individer. Det er derfor viktig å forstå hvordan laktose inngår i ulike produkter, slik at man kan ta informerte valg i hverdagen.
Fra å nærmest være regnet som spisende blodpropp på 80 og 90 tallet regnes egg i dag som et meget sunt og godt alternativ i vårt daglige kosthold. Eggehvite regnes som en av de beste og reneste proteinkildene som er tilgjengelig i et normalt kosthold. Det er ikke uten grunn at i gamle dager så viste svært få hva proteiner var, da omtalte man nemlig bare protein som eggehvitestoff. Dette forteller faktisk ganske mye om hvor ren proteinkilde eggehvite er.
Plommen på sin side inneholder riktignok en del fett og kolesterol men de fleste lærde er i dag enige i at dette ikke er ensbetydende med at man får høyt kolesterol av å spise egg. Eggeplommen innholder forøvrig en rekke andre nyttige næringsstoffer, ja det aller meste en kylling trenger for å bli nettopp det, en kylling
Hvorvidt egget skal være hardkokt eller bløtkokt er selvsagt en smakssak. Dersom man skal bruke egget som pålegg så foretrekker de fleste av praktiske årsaker at egget er hardkokt men dersom egget skal spises ut av skallet foretrekker de aller fleste at egget er bløtkokt. Nå er ikke definisjonen av et bløtkokt eller hardkokt egg den samme hos alle sammen. Spesielt når det kommer til bløtkokt egg så er det mange meninger om hvordan dette skal være. Noen regner det perfekte bløtkokte egget til å være at kun den ytterste delen av eggehviten er stivnet mens den innerste delen av eggehviten er bløt sammen med plommen. Andre mener på sin side at hele eggehviten skal være stiv samt den ytterste delen av eggeplommen. De fleste vil nok velge alternativet i midten, nemlig at mest mulig av eggehviten er stiv og minst mulig av eggeplommen har stivnet, og anser det som det perfekte bløtkokte egget.
Surdeig og surdeigsbrød har blitt svært populært de siste årene, og stadig flere ønsker å prøve seg på denne eldgamle måten å bake brød på.
Men hva er egentlig en surdeig? Kort forklart er surdeig en levende blanding av mel og vann, der naturlige bakterier og gjærsopp jobber sammen og gir brødet en helt spesiell smak, aroma og tekstur. Surdeigen fungerer også som hevemiddel, helt uten tilsatt gjær.
For å lage din egen surdeigsstarter trenger du bare to ingredienser: mel og vann. Det kan være lurt å velge økologisk mel, gjerne grovt rugmel eller hvetemel, fordi disse har flere naturlige mikroorganismer som hjelper surdeigen å starte.
Prosessen med å lage en surdeigsstarter tar noen dager, men selve arbeidet er enkelt og krever kun få minutter hver dag. Her er en enkel fremgangsmåte:
Øl har vært en favorittdrikk i mange kulturer i flere tusen år, men for dem med glutenallergi eller cøliaki kan det være utfordrende å finne trygge alternativer. De fleste tradisjonelle øl inneholder gluten, men heldigvis finnes det løsninger for dem som ønsker en glutenfri drikkeopplevelse.
Øl brygges vanligvis med korn som bygg, hvete eller rug – alle kornsorter som inneholder gluten. Gjæringen kan bryte ned noe av glutenet, men ikke nok til at det blir trygt for personer med cøliaki. Dette betyr at vanlige øltyper kan gi helseplager for dem som ikke tåler gluten.
Heldigvis finnes det flere alternativer for dem som ønsker å nyte øl uten å bekymre seg for gluten:
Melis er rett og slett finmalt sukker og inneholder ikke gluten. Normalt tilsettes antiklumpemiddel i de fleste typer melis. Dette pleier å være potetmel som også er uten gluten. Les imidlertid alltid innholdsbetegnelsen dersom du tar i bruk et nytt merke melis, for eksempel på reise til utlandet for å være sikker på at det ikke er tilsatt noe som inneholder gluten eller spor av gluten.
Når vi snakker om fordøyelsen, dukker det ofte opp to begreper som kan virke forvirrende: probiotika og prebiotika. Mange lurer på hvorfor disse ordene stadig nevnes i kostholdsartikler eller på TV, og om de i det hele tatt er viktige for helsen. Problemstillingen går rett og slett ut på å forstå hva disse to tingene er, og hvilken rolle de spiller. Det er lett å føle seg overveldet, for noen hevder at probiotika er “gode bakterier”, mens andre sier at prebiotika er “mat for bakterier”.
Enkelt forklart er probiotika levende mikroorganismer som kan fremme en sunn tarmflora, mens prebiotika er fiberrike stoffer som bidrar til at gode bakterier trives. Når disse to samarbeider, kan de påvirke fordøyelse og velvære på en positiv måte. Det høres kanskje komplisert ut, men i bunn og grunn handler det om å legge til rette for et miljø der gode tarmbakterier kan blomstre.
Soyasaus er en populær ingrediens i mange retter, spesielt innen asiatisk matlaging. Men er det trygt for dem som har glutenallergi eller cøliaki? Svaret er at de fleste vanlige soyasauser faktisk inneholder gluten. Heldigvis finnes det glutenfrie alternativer.
Soyasaus er en saltet, fermentert saus som opprinnelig kommer fra Kina. Den har vært brukt i matlaging i over 2000 år og er nå vanlig i hele verden. Soyasaus lages av soyabønner, hvete, vann og salt. Fermenteringen gir den en dyp smak som kalles "umami", noe som gjør den til en favoritt i mange retter.
Ja, tradisjonell soyasaus inneholder gluten fordi den lages med hvete. Under fermenteringsprosessen blir hveten brutt ned, men den inneholder fortsatt gluten. Dette gjør at vanlige soyasauser ikke er trygge for dem med cøliaki eller glutenintoleranse.
Ja! Det finnes flere alternativer som er trygge for glutenallergikere:
Hvor mye proteiner man trenger er et omdiskutert tema. Proteiner trengs blant annet til å bygge opp igjen muskler etter trening og mange andre prosesser i kroppen. Proteiner lagres ikke i kroppen på samme måte som fett og man bør derfor ideelt ha en relativt jevn tilførsel med proteiner i alle måltider.
Pølser er en fast del av den norske matkulturen, og mange setter pris på dem som en enkel og smakfull løsning til både lunsj, middag og grilling i helgen. For deg med glutenallergi er det viktig å vite hva du kan forvente når du kjøper pølser, slik at du trygt kan nyte favorittmaten din uten bekymringer.
Vanligvis er pølser trygge for de som unngår gluten. De fleste tradisjonelle pølser lages ut fra malt kjøtt, fett, vann og krydder, og inneholder derfor ikke gluten som en naturlig ingrediens. Det er likevel viktig å merke seg at enkelte pølseprodukter kan ha tilsetningsstoffer eller bindemidler som stammer fra korn, og derfor bør du alltid sjekke ingredienslisten før kjøp.
Pølser har en lang historie og opprinnelse som stammer fra gamle konserveringsmetoder der man utnyttet overskudd av kjøtt. Tradisjonelt består pølser av en blanding av malt kjøtt – som oftest svin, storfe eller kylling – kombinert med fett, salt og ulike krydder. Denne farsen pakkes i et tynn skall, som opprinnelig kunne være naturlige tarmer, men i dag brukes ofte kunstige tarmer eller plastskinn. Prosessen med å lage pølser har utviklet seg gjennom tidene, men den enkle kombinasjonen av ingredienser har holdt seg relativt uendret.
Proteiner utgjør en av de viktigste byggesteinene i kroppen vår. De er avgjørende for alt fra muskelvekst og -reparasjon til produksjon av enzymer og hormoner. Uavhengig av om du trener aktivt eller lever en mer stillesittende livsstil, er protein et essensielt næringsstoff. Men hvor mye proteiner trenger du egentlig, og på hvilket tidspunkt i løpet av dagen bør du innta dem for best mulig effekt? Dette er spørsmål mange stiller seg når de vil optimalisere sin egen helse, prestasjon og kroppsammensetning.
I denne artikkelen skal vi dykke ned i temaet proteinbehov og diskutere ulike faktorer som påvirker hvor mye proteiner du trenger. Vi skal også se på forskjellen mellom ulike kilder til proteiner, vurdere nødvendigheten av kosttilskudd, samt gi råd til vegetarianere og veganere. I tillegg kommer vi til å belyse uenigheten i forskningsfeltet om det eksakte proteinbehovet, fra dem som mener at vi trenger mye mer enn offisielle anbefalinger til dem som mener at store mengder protein ikke er nødvendig.
Proteiner består av aminosyrer, som er essensielle for en rekke funksjoner i kroppen. Vi kan tenke på proteiner som kroppens “byggeklosser”: Musklene våre, immunforsvaret, hormonproduksjonen og ulike enzymsystemer er alle avhengige av proteiner og aminosyrer for å fungere. Aminosyrer kan deles inn i to hovedkategorier:
Dette er spørsmålet mange stiller. Svaret er at spørsmålet er feil vinklet. Alle har allerede sixpack. Problemet er at for de aller fleste så er sixpacken godt gjemt under et solid lag med fett.
Sjokolade er en elsket godsak over hele verden, og de fleste kjenner til den søte, rike smaken av ekte kakao. Mange nyter sjokolade i ulike former: som sjokoladeplater, konfekt, sjokoladedrikk eller kaker. Men for dem som må holde seg unna gluten kan det oppstå spørsmål: Finnes det gluten i sjokolade, og hvordan vet man hva som er trygt å spise?
Gluten er et protein som hovedsakelig finnes i hvete, bygg og rug. Når det kommer til sjokolade, er det som oftest ikke selve kakaobønnen eller kakaosmøret som er problemet, men heller tilsetninger og prosessen i fabrikken. Mange sjokoladetyper kan inneholde smaksstoffer, kjeksbiter eller annet fyll som gjør at gluten følger med.
En ren mørk sjokolade, uten fyll eller tilsatte ingredienser, er oftest naturlig fri for gluten. Likevel kan krysskontaminasjon skje dersom samme produksjonslinje også brukes til produkter som inneholder gluten.
Ris er et flott glutenfritt alternativ i ubehandlet form. Du må imidlertid være oppmerksom på at behandling av ris kan føre til at det likevel inneholder gluten eller spor av gluten. Hurtigris er et "risikoprodukt" i så henseende og du bør på slike produkter alltid lese nøye på innholdsfortegnelsen før du spiser dette dersom du ikke tåler gluten og har cøliaki.
Ved kraftig glutenallergi/ cøliaki er det svært viktig at du alltid er oppmerksom på hvor risen er laget etter at den er tatt ut av sin opprinnelige pakning. Dersom den har vært lageret i beholdere eller lignende, typisk Tupperware produkter, så kan disse ha inneholdt rester av gluten før risen ble lagt i disse. Det samme gjelder ved behandling hos mellomledd og fabrikker som har foredlet risen på en eller annen måte, eller rett og slett bare har pakket den om ved hjelp av glutenforurensede maskiner eller beholdere.
Du kan lese mer om glutenfri mat her. Du kan også lese denne tilsvarende artikkelen relatert til temaet hvor det tas opp hvorvidt det er gluten i melis.